Hugakøllen m/Øyvind og Morten - Vang (18.11.2023)

Øyvind og jeg var på besøk hos Morten denne helgen. Etter noen timers kjøretur fra Drammen ankom vi hytta oppi Vang sent fredag kveld, og ble servert nydelig pizza og salat som sen middag. Må si det var utrolig hyggelig å få sånn oppvarting etter en lang arbeidsuke og drøy biltur!

Lørdag morgen sto vi opp i nitiden, for ut på tur måtte vi jo i det strålende novemberværet. Hytta til Morten lå godt over tåketeppet nedi dalen, og Vangsfjella badet i lav morgensol. Dette var uvant for oss fra Lier og Drammen, som i ukesvis knapt hadde sett noen til sola da vi hele tiden hadde vært under tåka de gangene det egentlig var bra vær.

Siden Øyvind og jeg ikke hadde med ski og i grunnen var mest giret på en fottur, burde vi ha kjørt over til Vestlandet. Der var det mindre snø og flere topper å velge i som egnet seg godt til fots. Ulempen var at det ble et stykke å kjøre.

Men Morten hadde en joker i ermet, nemlig Hugakøllen (1131). Der hadde han og et turlag noen dager tidligere gått opp en sti i snøen, så den kunne vi fint bestige til fots selv om det oppi høyden lå nesten halvmeteren med snø. Kort kjøretur var det også, så bilen rakk jo knapt å bli varm innen vi parkerte på Neset.

Vi startet i grått og skyet vær, men det gikk jammen ikke lenge innen vi skimtet blå himmel der oppe, og brått var vi over tåka. Morten lå mye i tet og tråkket opp igjen sporene, og holdt en fin og jevn fart som selv jeg klarte å henge med på.

Snømengden økte gradvis på jo høyere vi kom, og trærne ble stadig mer snøtunge. Øverst hvor sola skinte var det helt eventyrlig. Selv jeg som synes vinteren er den kjipeste årstiden måtte innrømme at dette var utrolig vakkert. Det kunne vel knapt bli flottere enn dette vinterstid. Helt vindstille og lav novembersol. Ved hytta til Morten hadde det vært 15 minus da vi dro, men her føltes det absolutt ikke så kaldt.

Opp mot fortoppen måtte vi nesten kravle i snøen på det bratteste partiet, men her sto i gjengjeld sola rett på, og vi fikk et snev av påskestemning.

Jeg var jo ikke bortskjemt med utsynet fra Hugakøllen (1131), så å få se Vangsfjella og utsikten for øvrig under disse forholdene var jo bare magisk. Etter en liten stopp ved toppvarden gikk vi ned til bygningen like oppunder toppen, og tok en matbit og noe drikke i solveggen der.

Selv om det kan være tungt å gå i snø i motbakke, blir til desto mer behagelig under nedstigningen. Returen gikk unna på en brøkdel av tiden vi hadde brukt opp, føltes det som. Nedover kunne vi bare slentre avgårde uten å tenke på hvor vi satte beina, og vipps var vi nede ved bilen igjen.

Lørdagskvelden ble av det svært trivelige slaget. God middag og drikke, etterfulgt av et par filmer i Mortens filmstue med masse godis og snacks. Kaloriene vi hadde svidd unna tidligere på dagen ble raskt fylt på igjen, men etter en sånn turopplevelse kunne vi meske oss med forholdsvis god samvittighet.

Søndag morgen sto vi opp noe senere og spiste frokost, før Øyvind og jeg måtte ta den kjedelige kjøreturen hjem til Drammen og hverdagen.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene