Sundagsfjellet -Varder i Stølsheimen- Historie med ære! (05.11.2023)

Dette var ein innertier av ein tur med eit terreng som ein lett kan ta forgitt! Det vart ein tur med mykje historie! Vi satte bilen på parkeringa ved Norddalen som vi etter planen skulle komme ned igjen til etter tenkt utmarsj via Sundagsfjellet & Norddalen. Vi starta litt seint på dag fordi vi starta heime ifrå Jølster og hadde ein beinstrekk oppom ein topp først. Vi skulle berre ha innmarsjen til Vardadalsbu. Vi følgde ifrå parkeringa, vegen til stistart ved Steinsland og Kvernhuselva. Vi skulle ha base på Vardadalsbu eit par netter med bra opp pakning og truger. Det vart truger, fordi det var ymse føre og forlite skiføre i området. Det skulle vise seg å være riktig valg. Det vart noko vind og snøføyke mot kvelden! Og det var knotete å sjå kva som var skavler og følge terrenget med hodelykt. Så det gjekk litt ekstratid og det vart ein heller irrasjonell sporlogg i mørket. Men, det er jo dette som er kjekt å bryne seg på. Ekstra fint då å ha hytta for seg sjølv midt inne i Stølsheimen i stilla og ilag med alt av historie i dette området. På Vardadalsbu ligg også krigshistoria og fjellområda som har varde historie med Norges geografiske oppmåling der vardane er er ein del av fjella si kulturhistorie.

Varder i Stølsheimen av Thorbjørn Kaland i Fjell & Vidde årbok 2007 Er verdt å referere teksten til.

" Norges geografiske oppmåling (NGO) bygget fra slutten av 1800-tallet og frem til 1960-årene et nettverk av varder over hele landet. Vardene inngikk i geode-tisk nettverk der avstander og høyder ble målt og nedtegnet i de fullstendige opp målinger av kongerikets utbredelse. Vardene står nå som en del av fjellenes kulturhistorie. Uten ord forteller de historien om menneskets møte med fjelltoppene. Varden kan være beviset på en førstebestigning, minnesmerker etter spesielle hendelser, den kan være veiviser eller altså geometrisk fastpunkter.
En som har nedtegnet viktige bidrag til denne kulturhistorien er vardebyggeren Mauritz Følsvik fra Kilsfjord i Volda. Etter at han hadde arbeidet ved feltavdelingen hos NGO fra 1897 til 1914, skrev han " Attersyn- ein gløtt i Norges fjellheim". I sin tid som vardebygger vandret Følsvik fra Hardangervidda, østover mot Norefjell og sørvestover igjen mot Stavanger. I årene rundt forrige århundreskifte vandret han gjennom Sogn og Hardanger. Han er således ansvarlig for mange av vardene vi finner på fjelltoppene i Vestlandsfjellene.
NGO benyttet tidvis lokalfolk i arbeidet med å reise varder. Dette finner vi også eksempler på i Stølsheimen der f.eks. varden på Eldhusfjellet er reist med innsats fra Knut Steinsland. I følge den aktive fjellvandreren Øystein Nygard fra Modalen, ble denne varden tidligere tildekket med hvit seilduk. Dette var for at den skulle være mer synlig fra sjøen, da den også var et viktig landemerke for båtfolket. Den nøyaktige høydemålingen ble gjort med nivellerkikkert fra andre kjente fastpunkter. Der slike fastpunkter ikke fantes måtte man nivellere fra middel-havnivå. Det betydde i praksis måleingeniøren gikk med sin kikkert sammen med flidegutten som bar en 4 meter lang linjal. Slik målte de høyden meter for meter fra fjordkanten og opp til 12-1800 meter høye topper. Utgangspunktet i dette vardenettverket er det som ble kalt 1.ordens punkter. Blandt disse 1. ordenspunkter finner vi Sundagsfjellet vest for Norddalen i Stølsheimen.
I feltnotatene fra Norges Geologiske undersøkelser kan vi lese at varden på Sundagsfjellet ble planlagt og bygget i perioden 1912-15. Videre står det å lese at den er 2,5 m høy, har kvadratisk grunnflate og er murt rundt et fastmerke. Til vardebeskrivelsen står det også at veien til Sundagsfjellet går med dampbåt til Bjordal og videre med kløvhest til Årsdalseter. Fra Årsdalseterer det en times gange til Sundagsbotn, hvorpåfjellet bestigeslangs den nordlige rygg og deretter rett øst mot toppen. Fjellet kan ifølge kartverkets feltarbeidere også bestiges rett opp fra Årdalseter.
Ut fra disse beskrivelsene ser vi at et av de mest bortgjemte fjellene i Stølsheimen har fått sitt eget avsnitt i kulturhistorien, der fjellet fremstår som en av de sentrale plassene i landsdelen.
Sundagsfjellets sentrale plassering er ikke som knutepunkt innen handel og ferdsel, men utelukkende fordi fjellet har plassert sitt legeme på det punktet der utsikten rekker lengst mellom havet og fjellheimen.
Dette er i seg selv et glimrende argument for å hilse på Sundagsfjellets varde.

Etter hvert som interessen for fjellvandring og fritid i fjellene utviklet seg ble også vardenettet supplert av ildsjeler fra friluftsorganisasjonene. Varden sikrer oss ly selv på den mest forblåste fjelltopp,- ly nok til å få spist nisten og panorert blikket utover den overveldene utsikten. Varden låner oss tronen, gir oss følelsen av å være fjellets herre for en stund. Etter et møte med varden venter bare unna-bakker. Vi takker da for audiensen og kvitterer med en hilsen i vardeboka."

Sundagsfjellet ligg der langt bak i bildet

https://www.youtube.com/watch?v=JzsmeO7FZcs