Romsdalshornet, Halls Renne fra bunnen (29.10.2023)

Etter flere dager med strålende kaldt vær dukket det opp flere og flere hvite antydninger til isdannelse i dalsidene og insta-poster som fikk amatøralpinisten i meg til å våkne fra sommerdvalen. Marius var også gira, og vi avtalte tur søndag, med en tentativ plan om Kongsvoll eller Romsdalen. Holdt meg i skinnet på Oktoberfest i Kvam bygdahus lørdag kveld og var i seng før midnatt. Fikk en bonustime med søvn siden klokka skulle stilles denne natta. Møtte Marius på Otta kl 7, og satte kursen nordover. Det ble fort tydelig at taulaget var mest motivert for Romsdalstinder i strålende sol heller enn å toppe ut midt i en motbakke på Kongsvoll, og vi holdt venstre i rundkjøringa på Dombås.

En viss spansk måndaling hadde lagt ut bilder fra Halls renne to dager tidligere. Det så fristende ut, og vi satte kursen mot Romsdalshorn på perfekt hard snø oppover bakkene. Brukte vel en times tid på anmarsjen, og klatret et kort opptak med is uten tau for å komme opp i snørenna som ledet opp til første parti som vi ville ha tau på. Jeg ledet første lengde, som i praksis bare var et bratt opptak som jeg sikret med en skrue og en kam før ny runde med vandring opp til der isen startet. Marius tok over, og listet seg opp på til tider tynn og noe hul is. Var nok ganske psykende, men ikke særlig vanskelig. I vår tredje taulengde smalnet renna og det ble bedre og bedre is oppover her. Satte stand etter 60 meter, fortsatt i smal renne, bare å krysse fingrene for at det ikke falt ned is fra over. Marius ledet 30 meter videre rundt et hjørne, også var vi oppe på siste snøbakke. Kanskje 150 meter med Ueli Steck-ing på hard og god snø, lot tauet henge mellom oss her. Snøbakken tok slutt rett under skaret, og fra her var det bare å legge bort øksene og klatre på tørt fjell. Marius fant en koselig standplass oppe i sola, og vi fikk en fantastisk utsikt mot Trollveggen, og endelig sol! Videre gikk vi to korte taulengder på tørt fjell før vi toppet ut på Hornet akkurat i det sola gikk ned kl 1630.

Den ekstra timen vi fikk med søvn hadde vi ikke tatt høyde for i turplanlegginga, for det betydde jo at mørket kom en time tidligere enn planlagt. Så etter første rapell var det på med lykter, og mørket kom fort. Ikke helt komfortabel med det, siden vi begge hadde vært her bare en gang før, og ikke husket noen detaljer rundt rappellruta. Strategien ble naturligvis å følge sporene fra de som hadde gått før oss, og det fungerte forsåvidt greit så lenge det var snø. Andre kjetting fant vi greit, og jeg rappellerte videre ned i ukjent terreng. Var nok litt sent ute med å begynne å lete etter bolter, og plutselig var jeg på enden av tauene uten spor til rappellfester. Svingte meg litt frem og tilbake for å lete, og omtrent akkurat da gikk lykta tom for batteri. Hadde heldigvis nye nederst i sekken, så fikk tilbake lyset ganske fort etter litt styr med sekken. Klatret 10 meter opp igjen langs rappelltauet til ei lita hylle, fortsatt uten kjetting i sikte. Bygde en standplass på kiler og forberedte meg mentalt på å ta de tre siste rapellene på egne kiler. Hadde brukt litt tid på dette, og Marius lurte naturligvis på hva som foregikk. Men etter hvert fikk han "tau fritt" og kom etter. Ba han være obs på bolter hele veien, og heldigvis fant han rappellfestet like over der jeg gav opp letinga.

Marius rigget seg til på kjettingen og dro ned tauene, men det endte selvsagt med at tauene satte seg fast. Så her sto vi på hver vår standplass, med en tausalat mellom oss et sted, og et tau som hang fast et sted oppe i mørket over oss. Var ikke noe annet å gjøre enn å knyte seg inn i det frie tauet og be Marius ta meg på sikring. Klatret opp til Marius og videre oppover på led mot det fastkilte tauet. Ikke veldig vanskelig, men litt kjipt å tenke på at det måtte nedklatres også, så jeg prøvde å få inn sikringer der jeg hadde muligheten. Fikk løsnet tauet og listet meg ned igjen til Marius. Fra her gikk resten av rapellene på skinner, og vi var nede på trygg grunn ca 3 timer etter at vi toppet ut.

Bakken ned til bilen gikk fort på gode snøforhold. Stegjernene var på til parkeringsplassen. Veldig fin alpinklatretur, men fordel å ha dagslys på retur hvis man ikke er godt kjent.