Bukkehåmåren og Kvassryggen (03.10.2023)

Kjørte fra hytta til Valdresflya. Været var nydelig, og planen var å gå Kvassryggen via Bukkehåmåren. Til tross for at jeg var litt sent ute var det noen få ledige plasser ved parkeringen på Vargebakken. De fleste hadde nok tenkt seg opp til Knutshøe, for jeg verken møtte eller så noen på turen jeg gikk.

Grei skuring opp til Bukkehåmårtjønne. Krysset nok elva litt for tidlig, for jeg fant aldri stien på nordsiden. Det gikk likevel greit å komme seg opp og videre til Bukkehåmåren. Fin topp med fin utsikt, tok en lunsjpause her. Oliver var med, men han puttet jeg i sekken når vi skulle gå videre til Kvassryggen. Han har blitt noe stiv i ene bakfoten, men han elsker jo å være med på tur, så denne gangen valgte jeg en litt større sekk enn vanlig. Det gikk overraskende bra, tror han koste seg ganske greit i sekken - hørte ikke et pip.

Videre til Kvassryggen var det først litt ned, så litt opp, så litt ned igjen, og så litt opp igjen. Ganske greit opp hit, men på grunn av snøen som har lagt seg på de høyeste punktene brukte jeg litt tid på å gå varsomt da steinene var nokså sleipe. Veien videre til Høgdebrotet så spennende ut, men ettersom jeg besøkte denne i påska kjente jeg ingen behov for å gå videre dit denne gangen.

For å få en rundtur gikk jeg ned skaret mellom Kvassryggen og Høgdebrotet. Også her var det snø som gjorde turen ned til Bukkehåmmårtjønne ganske dryg da jeg alltid måtte passe på tråkkene for å ikke skli. Tilbake på stien gikk det radig ned igjen, og Oliver fikk komme ut av sekken. Fra stien langs elva har man god utsikt ned mot Leirungsdalen, som er virkelig vakker i høstfarger.

Blir nok å kjenne det i beina de neste dagene da det er alt for lenge siden forrige fjelltur i heimen.