Nibbi, Skurvefjellet og Såta m/flere - Hemsedal (10.09.2023)
Written by Nils (Nils Haugene)
Start point | Løkjestølvegen/Steinslette p-plass (930m) |
---|---|
Endpoint | Løkjestølvegen/Steinslette p-plass (930m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 9h 28min |
Distance | 18.1km |
Vertical meters | 1,554m |
GPS |
Ascents | Nibbi (1,741m) | 10.09.2023 11:06 |
---|---|---|
Nibbi Nord (1,733m) | 10.09.2023 11:35 | |
Grunnane (1,668m) | 10.09.2023 11:59 | |
Grunnane Vest (1,661m) | 10.09.2023 12:31 | |
Skurvefjellet (1,739m) | 10.09.2023 13:41 | |
Skurvefjellet Sør (1,428m) | 10.09.2023 14:44 | |
Myljofjell (1,238m) | 10.09.2023 15:57 | |
Nutelihøgde (1,155m) | 10.09.2023 16:35 | |
Såta (1,257m) | 10.09.2023 17:12 | |
Svinehovda (967m) | 10.09.2023 18:32 | |
Visits of other PBEs | Løkjestølvegen (875m) | 10.09.2023 08:42 |
Steinslette p-plass (930m) | 10.09.2023 09:20 | |
Fetjaåne bru (920m) | 10.09.2023 18:10 |
Avreise fra Lier litt før kl 0600 på en søndag er uvant kost fra min side. Dette er i seneste laget på en arbeidsdag, men denne søndagen hadde jeg planlagt en tung tur til å være meg. Så da dro jeg tidlig i håp om å være hjemme igjen ikke altfor sent. Det var jo tross alt mandag neste dag ...
Etter rundt 3 timer i bilen parkerte jeg på en ganske liten parkeringsplass rett før det som på Peakbook kalles "Løkjestølane vinterparkering". På sistnevnte parkering sto det flere biler. Bl.a. holdt noen franskmenn på med klatreutstyr, og disse så jeg gikk opp mot Skogshorn. Ikke overraskende med tanke på utstyret de bar på. Plassen der jeg satte igjen bilen like vest for setra Steinslette, var helt tom da jeg kom, så da valgte jeg heller å stå der.
Fotturen startet med dagens desidert lengste motbakke. 800 høydemeter med nokså jevn stigning som i begynnelsen virket tungt, men da jeg sto på toppen av Nibbi (1741) hadde det egentlig gått relativt fort, følte jeg. Og lettere enn fryktet.
Været derimot var ikke lettere enn varslet ... Det var ikke meldt noe nedbør i Hemsedal, men midt på dagen ville det bli overskyet, og så lettere på ettermiddagen med gløtt av sol. Bygene skulle holde seg i nordvestlige fjelltrakter.
Under oppstigningen mot Nibbi (1741) hadde det tetnet til, som varslet. Men jaggu kom det også noen lette regndrypp siste stykket mot toppen. Lengre vest i Hemsedal var det blitt helt grått, og det så litt dystert ut akkurat da. Mens jeg sto på toppen lettet det litt og det så ut til å bli noe sol, men underveis mot Grunnane (1668) sank skydekket og en ny og kraftigere regnbyge dro inn fra vest. Ferden over Grunnane ble ikke av det lystige slaget. Det blåste og regnet, og jeg kjente vannet trekke gjennom buksa, som ikke var av det regntette slaget. Men like fort som regn kom, forsvant det. Da jeg sto på Grunnane Vest (1661) sprakk det opp, og det ble sol en god stund.
På toppen av Skurvefjellet (1739) tok jeg en lengre pause. Nå hadde det igjen skyet mer over, men noe nedbør var ikke på gang så det ut til. God utsikt mot sør og øst, men nordover og i vest var det noe mer begrenset sikt grunnet lavt skydekke.
Jeg gruet litt for turen ned fra Skurvefjellet (1739), og fryktet steinrøysa nedover. Men den var jo veldig grei og besto mest av småstein. Jeg kunne faktisk lange ut i store deler av denne relativt slake nedoverbakken. Først fra 1500 meters høyde og nedover hvor det ble brattere måtte jeg trå mer varsomt, for der var steinene større og ura mer kronglete å gå i.
Fra toppen av Skurvefjellet Sør (1428) så jeg rett ned mot Hemsedal Skisenter og bakkene der. For øvrig god utsikt ned i resten av Hemsedal fra denne toppen.
Videre ned til Myljofjell (1238) var det kort distanse i luftlinje, men Skurvefjellet Sør (1428) har en stupbratt sørside, så jeg måtte gå en sving mot øst for å komme på nedsiden av disse stupene. Det ble mer vierkjerr, einer og annet kratt i skråningen nedenfor stupene, men det var også en liten sti her som jeg delvis fulgte bort til den tydelige stien på sørsiden av bekkedalen. Deretter enkelt siste biten opp på Myljofjell (1238).
Nå begynte jeg å bli sliten og mør i beina, kjente jeg. Mye vandring på stein, og mange høydemeter for min kontorkropp. Allikevel ville jeg ta den lille omveien oppom Nutelihøgde (1155) underveis mot Såta (1257). Det kunne jo ikke koste så mye energi ... Men kanskje var det den vesle toppen Nutelihøgde (1155) som sugde ut siste rest av krefter, for bakken opp til Såta (1257) ble seriøst tung. Her gikk det sakte, men stien opp var i det minste veldig god. Må være en del trafikk på denne toppen.
På Såta (1257) trengte jeg en liten pause for å hente meg inn igjen. Nydelig utsikt fra denne toppen, og egentlig mer spennende enn fra de høyeste toppene jeg hadde besøkt tidligere på turen. Nå kunne jeg fortsatt se godt ned i Hemsedal samtidig som jeg hadde den stupbratte sørveggen på Skogshorn (1728) i øst som kontrast til det roligere landskapet mer til høyre i sør og øst. Og i nord reiste Skurvefjellet og Nibbi seg høyt over meg.
Fra Såta (1257) kunne jeg skimte bilen på parkeringen borte ved Løkjestølane og Steinslette. Men dit var det absolutt ikke strake veien til fots, for stien går først vestover, altså motsatt vei. Deretter svinger den ned mot nord og øst før den går langs Fetjaåne og passerer nedenfor øststupet på Såta (1257). Stor og tydelig sti hele veien her, og spesielt nedenfor skoggrensa.
Ved setra Fetjane kom jeg inn på grusveien, og derfra ble det stiv gange tilbake mot bilen. Jeg klarte ikke å dy meg da jeg var ved Svinehovda (967), så det ble en avstikker oppom denne også. Den lå jo bare 100 meter fra grusveien, og så støl at jeg ikke orket den var jeg tross alt ikke.
Kjøreturen hjemover gikk veldig greit, og ikke ble det så seint heller før jeg sto i dusjen. Men mandagen på jobb ble av det tyngre slaget. Spesielt trappene var mye lengre enn før ...
Start date | 10.09.2023 09:20 (UTC+01:00 DST) |
End date | 10.09.2023 18:48 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 9h 28min |
Moving Time | 7h 01min |
Stopped Time | 2h 27min |
Overall Average | 1.9km/h |
Moving Average | 2.6km/h |
Distance | 18.1km |
Vertical meters | 1,409m |
User comments