Vuorji - Karasjokk og Cohkarassa- Porsanger 370 og 371/404 (03.09.2023)

Vi hadde blitt kjent med en Finnmarking på Jan Mayen som sterkt anbefalte en tur med packraft i Stabbursdalselva, og da fant jeg ut at det må jo være fint å kombinere med en tur til de to kommunetoppene i Karasjokk og Porsanger. Vi kjørte inn til Tverrelvdalen til en parkeringsplass ved Øvre Stilla like før Sombybrua. Her la vi oss til for natten.

Dag 1 Øvre Stilla til Bojobækihytta, 18,4 km gåing
Vi pakket sekkene og gjorde oss klar til tur neste dag. Pakket med mat for 14 dager samt telt og packraftutstyr så det ble tunge sekker. Heldigvis er det relativt lettgått terreng. Startet på firhjulingsvei fra parkeringsplassen og fulgte denne ca 2,5 km til ett kryss etter å ha kyssa ei lita elv, tok til høyre i krysset og fulgte denne firhjulingsveien videre i lettgått terreng til Falkelva som var lett å krysse og videre innover og oppover til høyde 572 og så ned til til Urvatnet. Noen korte regnbyger passerte over oss, men stort sett greit vær og fine skyformasjoner å se på i det åpne landskapet. Fra Urvatnet ble det tidvis litt mer myrete. Kom etterhvert inn på rødmerket DNT sti som stort sett fulgte firhjulingssporet, men av og til tok den en snarvei utom. Siste par kilometrene gikk det nedfra "høyfjellet" og inn i myr og bjørkeskog. Noen hundre meter før hytta kom vi ned på firhulingsvei igjen og akkurat i krysset der vi kom ned var det ingen skilting, men man skal ta til venstre her, skiltet sto ett stykke til høyre for stikrysset. Peakbook koordinatene for hytta stemte ikke med virkeligheten, har oppdattert det nå, og sto også på hjemmesiden til DNThytta at hytta var feilmerket på noen kart, så vær oppmerksom på det. Deilig å komme frem etter lang tur med tung sekk. Var en sveitsisk jente på hytta, så vi tok den lille sikringbua, men gikk inn i den andre hytta for å lage mat da det var litt mer kokeutstyr her. Hytta ligger fint til i bjørkeskogen med utsikt. Har også ei badstu, men den tok vi ikke i bruk.

Dag 2 Bojobæskihytta
Tok en kviledag på hytta da det var meldt mye regn i dag. Før regnværet brøt ut tok vi en rekognoseringstur til Stabbursdalsvannet for å finne ut hvor vi skulle sette ut båtene neste dag. Fulgte først den rødmerkede firhjulingsveien fra hytta videre, men tok av fra denne etter ca 1,4 km og fulgte ett annet firhjulingsspor som førte til en liten bekk der det kom to jegere som hadde en liten båt her de holdt på å stake ut til Stabbursdalsvatnet. Gikk så tilbake til hytta.

Dag 3 Bojobæskihytta til Cienalisjavri, 15,9 km hvorav ca 5 km padling
Pakket sammen sakene og gikk ca 2,5 km på firhulingsvei til sørenden av Stabbursdalsvatnet. De små bekkene som veien krysset hadde svellet betragtelig opp siden gårsdagens rekognoseringstur, så hadde nok kommet betydelig mengde regn i løpet av gårdsdagen. Satte ut båtene i den lille bekken som i løpet av natta hadde fått endel større vannføring slik at det var veldig greit å padle ut det trange bekkefaret til Stabbursdalsvannet. Møtte igjen de samme jegerne som i går og de fortalte at det var elgjakt de drev med. Det blåste litt, men det ble heldigvis medvind for oss, så lett padling de ca 4 km over vannet før vi kom til elva mellom Stabbursdalsvannet og Nordre Stabbursdalsvann. Det var en veldig grunn elv og lite fall i den. Stort sett grei å padle med unntak av noen partier der det ikke var til å unngå å sette seg fast i grusen/stein da den var så grunn. Kom ned til Øvre Stabbursdalsvannet og gikk i land i nordøstenden av dette. Tok ut luften av båtene og gjemte båtutstyret godt i krattet her før vi fortsatatte til fots langs firhulingsvei, stort sett lettgått og noen høydemetre opp, men noen bløte myrpartier. Veien krysser reingjerde, men med port i. Etter reingjerde fulgte vi veien ett stykke til nedover mot Chieknalisvari vannet og tok av fra den for å finne en teltplass på odden nede ved vannet.
Dag 4 Vuorji 18,6 km gåing.
Neste dag hadde yr meldt overskyet men ikke tåke og regn. Bjørn ville prøve fiskelykken så jeg la avgårde mot dagens turmål Vuorji høyest i Karasjokk kommune. Jeg hadde glemt å ta med noen turbeskrivelse på disse to kommunetoppene, men mente å huske at det ikke skulle være problematiske topper å komme opp på. Været var greit, men toppene lå foreløpig med nesa i sky, dvs at det var skyer som så ut som "hang fast" på toppene og ikke flyttet på seg, men jeg håpte jo at de skulle forsvinne i løpet av dagen. Fulgte først firhjulingsveien videre til jeg nærmet meg foten av fjellet da foarlot jeg veien og prøvde å finne beste vei oppover. I starten var det greit, jeg gikk opp på vestsiden av den dype elvedalen som kommer ned her. Relativt lettgått terreng og greit å finne en god vei. Ved rundt 700 moh gikk jeg inn i skydekket som lå over toppen, og sikten ble dårlig, resten av veien gikk jeg på gps kurs. Fra rundt 800 moh var det stor sett steinur med noe grønt innimellom som jeg prøvde å holde meg til. Steinene var våte og dermed litt sleipe. Ble brattere etterhvert, men gikk greit å gå i ura. Tåka var tett og det begynte å regne og blåse så var surt og kaldt. Gikk oppom den lille fortoppen først før jeg fortsatte til hovedtoppen. Ble ikke noe langt opphold her for det blåste og regnet godt og ingen utsikt. Varden var pyntet med en skalle, en ødelagt stav, ett slitt flagg og en brennevinsflaske med noe væske i. Ned igjen gikk jeg ikke innom fortoppen, men ellers stort sett samme vei. Var godt å komme ut fra tåka og regnet. Gikk tilbake til teltet der Bjørn ventet. Toppen og toppene rundt lå med nesa i den samme skyen resten av dagen også, men ellers var det høyt skydekke. Litt kjedelig å ikke få utsikt.
Dag 5 Cohkarassa, 28,4 km gåing
Yr hadde meldt regn fra morgenen av, men det skulle bli sol fra klokka 12, så jeg la i vei tidlig om morgenen. Fjellene lå med nesa i sky og skyene lå lavt, men det var ikke tåke langs bakken. Jeg hadde sett meg ut å følge elva Ceakkojojka oppover og fra teltplassen rundet jeg vannet på sørøst siden og over en liten høyde før jeg kom ned i dalen der elva går. Mye steinur på vidda her, og med yr og regn i luften ble stenene glatte, så prøvde så godt jeg kunne å unngå steinur der det gikk ann. Relativt lettgått langs elva, mye reinstråkk som jeg fulgte der de gikk i rett retning. Noen små myrområder som gikk greit å omgå. Været ble bedre, skydekket steg oppover og det var antydning til blå himmel så jeg begynte å tro at yr kanskje hadde rett, men fremdeles lå toppene med en skydott rundt seg. Elva jeg fulgte var det lite vann i, så den er uproblematisk å krysse ved å steingå. Jeg gjorde det da jeg nærmet meg starten av elva og kom da opp i ett mer steinrikt terreng, men det var noen vegetasjonsstriper å følge så gikk greit å gå til oppstigninga mot toppen begynte. Her var det steinur, men greit å gå. Gikk opp til salen der oppstigninga mot hovedtoppen begynner, og tok en lunsjpause mens jeg håpte at tåka skulle forsvinne fra toppen, det var noen blaff der det så ut som den var på vei til å forsvinne, men så tyknet det til igjen. Tilslutt måtte jeg bare starte på siste oppstigninga i tåke. Steinura ble brattere, men ingen problem å gå. Da jeg var nesten på toppen sprakk tåken opp en kort stund, men uheldigvis kom den kjapt tilbake så på toppen var det null utsikt, men heldigvis en stor varde jeg kunne sette meg i le bak. Det regnet og var surt, og tåka så ut til å ha lagt seg igjen for godt, så etter en liten stund begynte jeg å gå ned igjen. Da jeg kom ned til sadelen igjen på ca 840 moh så forsvant tåka og toppen lå der i hele sin prakt en liten stund, men det så ut som tåka var i ferd med å legge seg igjen, så jeg fortsatte nedover. Himmelen ble blå, sola varmet og toppen lå resten av dagen uten tåke. Litt ergerlig at jeg ikke ventet littegrann til på toppen, men fikk ihvertfall nytt synet av den resten av dagen. Gikk stort sett samme vei tilbake og kom ned til teltet litt før det begynte å mørkne. Bjørn hadde ikke fått noe fisk i løpet av dagen, så ble real turmat til middag.
Dag 6 Cienalisjavri til Nordre Stabbursdalsvannet 13,8 km hvorav ca 4,5 padling
Pakket sammen teltet og gikk tilbake til packraftene ved Nordre Stabbursdalsvatnet. På veien kom vi midt inni reinsflytting så vi satte oss ned og så på at de brukte firhjulinger til å drive reinen forbi oss. Båtene lå på samme sted som vi hadde forlat de og vi blåste de opp igjen og padlet over Nordre Stabbursdalsvannet. Var endel vind på vannet, men den kom fra siden så vi fikk ihvertfall ikke motvind, men ble litt bølger så vi holdt oss nær siden av vannet. Vinden avtok da vi nærmet oss nordenden av vannet der det er smalere. Fant ett fint leirsted her og slo opp teltet.
Dag 7. Nordre Stabbursdalsvannet til Sted i stabbursdalselva 5,6 km padling
Pakket sammen og gikk forbi første stryk ned fra Nordre Stabbursdalsvann, da det var steinete og trangt og ikke så veldig fristende ut å padle. Er to elveløp fra vannet og videre som går sammen etter en kort stund, men vi synfarte ikke det andre løpet men bar ned ett par nundre meter før vi satte ut båtene. Elva videre var krevende å padle under forholdene som var nå, for det var lite vann og mye stein, så vi satte oss fast hele tiden og det tok lang tid å komme seg nedover elva. Vi valgte å slå leir etter bare litt over fem kilometers padling som vi hadde brukt lang tid på. Heldigvis var det noen fine padlestrekk innimellom steinene
Dag 8. Sted i Stabbursdalselva til 330 vannet 11,3 km padling
Ny dag med padling. Elva fikk stadig mer vann og ble enklere å padle etterhvert som elver og bekker kom til og fylte på. Det var lange strek med roligflytende elv uten stein der vi bare kunne flyte nedover i medvind og medstrøms. Noen stryk som også hadde mer fall enn tidligere i elva så det ble mer fart på den. Alle var padlbare, men mange steiner i vegen nå også så man måtte passe på og prøve å finne best mulig rute ned uten å henge seg fast på eller kollidere i for mange steiner. Fant en veldig fin leirplass ved 330 vannet, en liten avstikker fra elva. Her var det mange reingjerder og firhulingsspor. Koste oss med pinnebrenner og god mat til kvelds og fikk besøk av en nysgjerrig ugle.
Dag 9. 330 vannet til sted i stabbursdalselva, 10,7 km padling
Siste dag med padling i Stabbursdalselva, nå ble det enda mer fall på vannet og noen av strykene valgte Solveig å gå forbi, men Bjørn padlet de fleste uten store problem. Den er nok lettere å padle når det er mer vann, for nå er det mange steiner rett under vannflaten som det er lett å hekte seg på. Lange strek med rolig elv innimellom. Vi valgte å avslutte padlingen da vi kom til ei øy der elva delte seg i to med en foss på den ene siden og lange stryk på den andre siden. Herfra blir det mye mer fall og stryk og etterhvert flere fosser også på vei nedover resten av stabbursdalen til Stabbursnes, så vi fant oss ett fint leirsted her og avsluttet padlinga av Stabbursdalselva.
Dag 10 Sted i Stabbursdalselva til Myrheim 16,6 km gåing
Vi pakket sammen båter og telt og la avgårde mot Sennalandet. Litt kratt og myrterreng i starten, men vi fant en grei vei opp på fjellet og fant etterhvert ett firhjulingsspor som vi fulgte. Det dukket også opp noen røde t-er. Vi møtte en same på firhuling som gav oss råd om veien videre til Myrheim, han anbefalte å gå opp til fjellet Ribatoaivi og følge fihjulingssporet der mot Myrheim. Dette sto ikke inntegnet på kartet mitt. Han sa også at de holdt på å flytte rein så vi kunne få med oss det hvis vi gikk opp mot fjellet og ventet der litt. Vi forlot den rødmerkede stien/veien der den gikk nedover mot dalen og gikk oppover mot toppen. Stoppet på veien og fikk med oss reinflokken som ble flyttet til høstbeitet. Fra toppen fulgte vi firhjulingssporene til vi måtte ta av for å komme ned til hytta. Firhjulingssporene går videre til Okselv. Det var stort sett lettgått, men noen myrpartier måtte forseres. Da vi tok av fra firhjulingssporet gikk vi ned mot 300 moh kvoten og fulgte den bortover til der som kartet viste at det var minst myr å krysse for å komme til Myrheim, men Myrheim lever opp til navnet sitt for vi kom ikke utenom å krysse noe myr, og vi måtte også krysse bekken/elva som vi skulle padle neste dag, og der var det ikke lett å finne noe godt vadested, men vi kom så noegenlunde tørrskodd over. Kom til hytta i det det mørknet. Det er Vest-Finnmark jeger og fisk som eier hytta, men den står åpen slik at alle kan bruke den og har fire sengeplasser. Koselig hytte som i følge hytteboka blir mest brukt om vinteren. Vi fyrte opp og ordnet oss til for natta.
Dag 11. Myrheim til Okselv, 6 km hvorav 5,5 km padling
Neste dag var det meldt regn fra morgenen av så vi tok det rolig og kom ikke avgårde før i ett tiden. Da var det oppholdsvær, men blåste endel. Elva heter Bastinjohka, og var veldig fin å padle, som Ben hadde sagt, den er som overfloden i Brødrene Dahl. Det var litt motvind så endel steder måtte vi padle for ikke å få negativ fremdrift. Var ett reingjerde som gikk tvers over elva som vi måtte smyge oss under, og noen småstryk med steiner som det var lett å sette seg fast i. Vi bar forbi ett lite stryk ikke lenge etter reingjerdet der det var for lite vann til å padle og ett fall på en liten meter. Vi måtte også ut av båten ett par steder og fløte forbi der det var for grunt til at båten ville flyte med oss i. Padlet til vi kom til rødmerket sti, der gikk vi ut av elva, pakket sammen båtene og gikk det siste stykket til parkeringa. Her var det klopplagt over myra, men elva rett før parkeringa var ikke så lett å vade uten å få vann i skoa. Vi hadde egentlig tenkt å ta buss til Alta, men Ben hadde ordnet skyss til oss med kjentfolk som skulle til Alta. Vi hoppet av i Tverrelvdal og Bjørn prøvde å få haik inn til Øvre Stilla uten suksess, så vi endte opp med å ta drosje inn, noe som kostet en tusenlapp.

Bjørn var med