Austanbotntindtraversen (22.08.2023)

© Christian Nesset

Forord

Etter et mislykket forsøk på å gå Austanbotntindtraversen tre dager tidligere, da vi måtte snu på Austanbotntinden S2 (2042 m) pga. dårlig vær - tett tåke, yr i luften, glatte stener og liten kuling (12 m/s) fra sydøst - åpnet det seg heldigvis et lite værvindu tirsdag 22. august. Da var det intet annet enn å gi traversen et nytt forsøk, og denne gang i delvis skyet vær, god temperatur (5-6 grader på toppen) svake vindforhold og heldigvis uten regn. Austanbotntindtraversen ville bli min hittil mest krevende klatretur i fjellet om sommeren, så jeg var veldig glad for at værvarselet lovet oss godt vær denne dagen. Å gå traversen hadde ligget i planene noen måneder allerede, så jeg var veldig spent på turen!

Om ettermiddagen mandag 21. august kjørte jeg til Årdal og opp Tindevegen i retning Turtagrø. Parkerte bilen ved en større p-plass nord for Berdalsfjellet, og teltet her for natten. Det var delvis skyet vær og svak vind. Samtidig lettet skydekket mer og mer over toppene i Hurrungane, så det lovet bra for turen dagen etter.

Jeg stod tidlig opp om morgenen tirsdag 22. august, for jeg hadde avtalt med Þróndeimr (Christian Nesset) fra Jotunheimen Arrangement, som skulle være min guide for dagen, at vi skulle møtes her ved parkeringen kl. 6.45. Vi samkjørte den korte turen på Tindevegen opp til Berdalsbandet like etterpå, og så var vi klare for tur like etter kl. 7.

Fra Berdalsbandet til Søre Austanbotntinden

Første del av turen gikk i slakt terreng fra Berdalsbandet inn til Vetle Austanbotnen. Deretter startet vi på oppstigningen til Austanbotntinden S2 (2042 m). Det er mye ur og en del løse stener opp sydvestflanken her. Godt og varmt i motbakkene, selv tidlig på morgenen. Etter å ha gått opp flere hundremeter i en bred, bratt flanke, var vi omsider oppe på fjellryggen - som umiddelbart blir smal og luftig veien videre.

© alexw

© alexw

Rett før Austanbotntinden S2 må en liten hammer passeres. Hammeren rundes først på østsiden til høyre, så klyver man seg opp på den, og passerer deretter ryggen på et svært utsatt punkt på vestsiden til venstre. Det var ikke mange tak å holde seg ved passering av sistnevnte, så det var veldig fint med tørt fjell. Jeg hadde gått her for tre dager siden, så jeg visste hva jeg møtte opp til S2. Vi stod omsider på toppen av S2 ca. 2 timer etter start.

© alexw

© alexw

Fra Austanbotntinden S2 kunne vi se fjellryggen videre mot Søre Austanbotntinden (2103 m). Det var ikke lange distansen bort til den såkalte Austanbotntindpinakkelen, halvveis bort til Søre. Pinakkelen får man godt øye på her, og dette ble neste utfordring på traversen. Ryggen fra S2 til skaret før pinakkelen er kort, men meget smal og luftig. I skaret satte vi standplass, og Christian sikret deretter opp til pinakkelen. Litt krevende og luftig klatring opp til pinakkelen (grad 3), men tørt og fast fjell. Toppunktet på pinakkelen er lite, så det er egentlig ikke et sted å oppholde seg mange personer samtidig. Da jeg nådde toppen av pinakkelen, instruerte Christian meg om å snu meg mot nordsiden av den, for så å fire meg ned en ca. 7 meter høy rappell. En stilig pinakkel sett nedenfra! Selve pinakkelen ble passert raskt, og vi fortsatte videre ryggen nordover.

© alexw

© alexw

Opp til Søre Austanbotntinden sydfra kan man velge mellom to alternativer; enten å klatre den krevende direkteruten opp ryggen, eller å passere de såkalte "svaene" på østsiden av ryggen. Vi valgte sistnevnte. Jeg synes ikke det var spesielt krevende å gå over svaene, lett klatring når man traverserer bortover fjellryggen her. Utfordringen er at svaene ofte er våte, fordi det ikke tørker godt opp i fjellsiden ovenfor disse etter flere dager og uker med regnvær. Ved en lengre sammenhengende periode med tørt vær om sommeren, vil svaene kunne bli tørre. Det har regnet mye i juli og august, så svaene var i dag naturligvis våte. Det er nokså luftig over svaene, som ender rett ned i breen på østsiden av fjellryggen. Etter svaene var det en kort etappe opp til Søre Austanbotntinden.

© alexw

© alexw

© alexw

Fra Søre til Store Austanbotntinden

3 timer etter start ved Berdalsbandet stod vi på toppen av Søre Austanbotntinden. Toppryggen er litt bredere over Søre enn den har vært tidligere på traversen, inntil det igjen blir smalere på vei ned mot skaret mellom Søre og Austanbotntinden V0 (2175 m). Det var artig klyving på ryggen nord for Søre Austanbotntinden frem til skaret. Herfra startet dagens mest spenstige utfordring, etter min mening. Her finnes to alternativer for veien videre mot toppen. Det ene alternativ er å traversere litt østover fra sydryggen og ta seg opp flanken til høyre for denne, mens det andre alternativ er å klatre direkteruten opp sydryggen til V0. Vi valgte sistnevnte, som innebærer klatring opp til grad 4. På 4 taulengder tok vi oss opp til V0. Det var noen høye opptak på ryggen, så det ble litt krevende klatring enkelte steder, særlig ett punkt på starten av ryggen. Det var en flott opplevelse å klatre sydryggen opp direkte. Vakkert å se tilbake ned på Søre Austanbotntinden.

© alexw

© Christian Nesset

© Christian Nesset

© alexw

© alexw

Etappen fra Austanbotntinden V0 til Store Austanbotntinden (2204 m) er kort med noen luftige passasjer. Vi nådde toppen av Store 4,5 timer etter start ved Berdalsbandet. Flott å endelig stå på det veldig gjenkjennelige toppunkt jeg har sett mange bilder fra tidligere. En smal "bro" må forseres ut til varden, som står utsatt til med bratt terreng rundt på alle kanter. Tåken kom og gikk litt på toppen, men det var generelt god sikt i dag. Fikk tatt noen kule bilder mens vi samtidig tok lunch her.

© alexw

© alexw

Fra Store Austanbotntinden til Berdalsbandet

Returen ned fra Store Austanbotntinden var betydelig lettere enn klatreturen over Søre Austanbotntinden. Enkelte partier ned var luftige og utsatt, da vi stort sett fulgte ryggen. Det er ett høyt nedtak og ett svaparti vest for V0, ellers var det stort sett greit å traversere vestryggen. Passerte snørennen mellom Vestre (2100 m) og Vestraste Austanbotntinden (2020 m). Kult at folk står på ski ned denne bratte rennen! På vei ned fra Vestraste mot Berdalsbandet møtte vi på to personer som hadde vært på Store Austanbotntinden, men disse var de eneste vi møtte på hele traversen i dag. En rolig tirsdag i fjellet, med andre ord.

© alexw

© alexw

Vi var nede ved Berdalsbandet etter nesten 7 timer på tur. Takk for en spennende klatretur og god føring over alle Austanbotntinder, Christian! :-)

Kart