Stoppa en idyllisk plass etter å ha hatt Tindeekspressen på rustforebyggende. Inn mot nord, veg, kjerreveg, traktorslep med hjulspor og mye gras i disse. Jeg var ikke kledd for flått, men det gikk uten bitt og blindpassasjerer. Etter hvert stilaust, litt finere orientering på kotene, så toppen av Kjørkeliåsen. Uten reell utsikt, men åpen, fin skog likevel.
Ned igjen, forsiktig av skadeforebyggende grunn. De to små, klare vatna i kulturlandskapet her mellom Halden og Degernes er noe av det jeg tenker på som landskapsmessig flott lengst sør i Østfold. Det var verdt et bilde.
Litt asfaltløping, så inn på skogsveg sørover. En sti som var tatt med på mapant-kartet jeg hadde printa, fantes til de grader ikke i den virkelige verden, så det blei merka sti fra vegen i ganske vid bue mot øst sett i relasjon til rett linje mot toppen. Jeg presterte å miste denne og tenkte at her var det elendig merka, men fant ut på tilbakeveg at jeg bare hadde meg sjøl å skylde på. Dette gjentok seg attpåtil.
Etter hvert leda sti og merking opp på Høyås. Høgeste punkt er ganske udefinert. I og med førstegangsbestigning hadde jeg ikke noe forhold til utsiktstårnet lenger sør, hadde tenkt å droppe det, men nei, så dårlig tid hadde jeg ikke! Det var for disig til å se Gausta, men mye fint, semiflatt Østfoldlandskap, umerkelig fallende og oppstykkende ut mot havet i vest. Og vindmøller og atter vindmøller på svensk side.
User comments