Viernuten og moltetur (11.08.2023)
Skrevet av siroho
| Distanse | 6,5km |
|---|---|
| Høydemeter | 420m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Viernuten (1215moh) | 11.08.2023 13:31 |
|---|
Topptur til Viernuten med innslag av moltetur
I dag var målet en topptur der vi kunne finne litt molter og da falt valget på Viernuten ovenfor Sudbø i Åmotsdal.
Vi kjørte inn til Sudbø og parkerte ovenfor Sudbø nordre. Ingen som bor her i dag, men godt vedlikeholdt. På denne gården bodde og dreiv niesen til min oldefar og mannen, Anne og Olav Barstad. Frodig er det her, men for en slit det må ha vært å etablere seg her på 800 moh.
Vi valgte i dag å gå opp hyttefeltet og så inn på stien som følger den gamle telefonlinja. Samme veg som da jeg gikk til Brattefjell i 2009. Etter å ha passert en del grassmyrer så skrår vi opp lia i bjørkeskogen. Fint å gå til vi kom til tregrensa. Her måtte vi passe oss litt for einer og vierkratt før vi kom ut på lyngbakken. Her dukket også de første modne moltene opp. Vi gikk opp til ei flate og over ei myr og det ble litt i spannet.
Jeg hadde satt meg ut ei renne vi skulle gå opp mot toppen, men fant fort ut grunnen til det heter Viernuten. Hele renna var overgrodd med vierkratt. Løsningen var å gå i overkant og der fant vi også sauetråkk å følge.
Vi kom oss opp i skaret gikk rett mot toppen. Det var mange topper her oppe, så vi trodde vi hadde sett toppen en stund, men det var feil. Den lå lengre bak.
Toppen hadde flott utsikt til alle kanter. Brattefjell stod som en bauta og Robekknuten bak. Bosnuten så vi nesten hele turen oppover. Grotvassdalen fikk vi et flott skue av. Ingen rein å se, men en del sauer på beite var det.
Jeg hadde hørt om at det skulle gå en sti rett opp fra hyttefeltet, opp lia. Jeg hadde en mistanke om hvor den kom opp i Sudbøskaret, så vi gikk mot den stien og tok med oss moltemyrene på turen.
Da vi kom bort til stien så viste det seg at den var rødmerket. Hadde DNT merket sti her, det visste jeg ikke noe om? Men ser nå i etterkant at dette må være privat merking, ikke bra.
Vi tuslet ned lia på dårlige kne, 300 hm. Først på snaufjellet så i fjellskog så i flott bjørkeskog. Frodig og fint, og noe blomster var det igjen også.
Vi kom oss ned til vegen og Øyvind hentet bilen så jeg slapp å gå tilbake.
En flott tur i fint vær, noe fluer, men litt vinddrag på toppen som holdt fluene unna. Hvis jeg skulle ha gått her en gang til og ikke for å se etter molter, så hadde jeg valgt den rødmerket stien opp lia. Tørt og fin, ikke som den andre stien som gikk over myr etter myr, men stigningen der var mye snillere.
Benutzerkommentare