Austanbotntindtraversen (04.08.2023)  

Austanbotntidtraversen

Startet å gå opp Bredalsbannet rundt 08:30. Vi var begge litt i koma opp til S2. Første uka på jobb etter ferien og en alt for lang kjøretur fra Oslo kvelden før gjorde at vi ikke helt hadde våknet enda. Dette er en tur vi har gledes oss til lenge så litt merkelig at vi ikke var mer gira enn vi var.
Veien opp til foten av fjellet var relativt enkel og god stein å gå på. Det siste stykke er litt mer krevende som gjør at dette ikke bare er en enkel fottur. Litt dumt siden utsikten fra S2 er spektakulær, særlig videre mot traversen.

Her tok vi igjen et par fra Østerrike som har bodd i bil i Norge de siste 6 månedene. Snakket litt om hvor vakkert det var i Norge før vi fikk lov til å fortsette først. Brukte tau det siste stykke opp til S2 på grunn av sin eksponeringsgrad.
Oppe på S2 kommer godbitene til syne. Først pinakkelen så rett over svaene. Avstandene var mye kortere enn jeg trodde.

Opp til pinakkelen fulgte vi et veldig fint riss før det ble et langt steg til høyre før vi kom opp til rappellfeste. Taua inn Ragnhild før vi klargjorde rappellen ned. Bak oss kom det en jogger med joggesko og løpevest. Folk må gjøre hva de vil men synes det er dristig å ta over traversen uten å ha med tau. Han hadde heller ikke vært over der tidligere. Han lette etter en omgåelse ned fra pinakkelen men det virket ikke som en god ide. Vi tilbød at han kunne rappellere på tauet vårt som han omsider takket ja til. Jeg fikk heist opp en brems til han slik at han kunne rappellere ned fra pinakkelen. Jeg ble litt overrasket da han lurte på hvordan gjør jeg det her igjen. Han takket for lånet av bremsen før han forsvant over svanene og videre oppover.

Svanene var våte men var ikke så bratt som antatt. Kom oss greit over uten vanskeligheter og opp til Søre. Fra Søre kunne vi se joggeren toppa ut direkteruta på V0 før han forsvant bak horisonten.

En matbit på toppen før vi gikk videre slik at det andre taulaget skulle slippe å vente på oss. Veien videre var veldig fin. Overraskende fast og fint fjell. Dette var virkelig en fin tur. Klatringa opp til V0 så heller ikke noe særlig skummel ut. Her var det mange store blokker som gjorde at klatringen ikke ble så vedvarende og luftig. Føltes litt som å gå i en bratt trapp uten rekkverk. Satte to sikringer og dro den første lengda i rett linje helt ut (50 m) før jeg slo stand. Klatringa var veldig fin men opplevdes som mest klyving med opptak her og der. Brukte også svasko som gjør at man får en helt annen kontroll over friksjonen enn innmarsjsko.

På toppen av V0 etter 5 timer fra bilen og vi var enige om at dette hadde vært en kremtur. Skulle nesten ønske at det var mer. Særlig når forholda var så fine som nå. Vi måtte selfølgelig oppom Store Austanbotntinden selv om vi har vært der før for å ta det obligatoriske bilde på toppblokka. På tur ned rota vi oss bort litt for langt nord ned svaet og fant ikke den markerte stien. Måtte traversere mot nord og over snøfelt. Her var det is under og vi måtte frem med tauet igjen. Lista oss forsiktig tilbake til stien og gikk med tau helt ned. Tilbake var det litt rotete og mistenker at vi ikke fant den beste veien. Husker ikke at det var så bratt sist gang vi gikk der. Gikk også med tau mellom oss det siste stykke opp til vestraste.

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

© Marius Killi

Starttidspunkt	04.08.2023 08:19 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	04.08.2023 17:18 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	8t 58min
Bevegelsestid	4t 05min
Pausetid	4t 52min
Snittfart totalt	1,1km/t
Snittfart bevegelsestid	2,5km/t
Distanse	10,3km
Høydemeter	1133m