Felehøgda - Østfolds tak (24.07.2023)

Etter en rask handletur på en butikk i Skjønhaug, kjørte jeg inn mot Møllebakk. Parkerte på P-plassen like ved krysset der hvor anleggsveien går sørover mot Viktjernhøgda. Dette ble dagens siste tur, og det skulle bli til en fylkestopp. Viktjernhøgda, eller Felehøgda som den også er kalt, er høyeste punkt i både Østfold fylke, Indre Østfold kommune og tidligere Trøgstad kommune.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

For første gang i dag tok jeg på meg regntøy. Hadde innsett at det var noe kjølig med bare shorts og t-skjorte i dag. Jeg løp oppover anleggsveien til radiomasten, Viktjernhøgda sør. Herfra fortsatte jeg på god sti ned til Vikstjern og langs med dette før jeg kom opp på Felehøgda/Viktjernhøgda. Flott skilt med norske flagg, samt postkasse med bok som jeg skrev meg inn i. Bestigning av Norges laveste fylkestopp var et faktum. Den stiller virkelig langt bak alle de andre vi har.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

I stedet for å fortsette på samme sti tilbake, så jeg en sti som gikk nordover, altså i retning av der jeg stod parkert. Tenkte at denne måtte munne ut et sted på anleggsveien lenger nede, så jeg gjorde et forsøk på å følge den. Det viste seg at den istedet dreide nordvestover mot stien som går mellom Måstad og Haugstøl.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg tok derfor av fra denne og endte opp med å bane min egen rute gjennom det våte terrenget. Navigerte meg ned til anleggsveien som runder Måstadåsen på vestsiden. Måtte ned en bratt fjellside og gjennom tett vegetasjon lenger nede før jeg omsider kom ut på veien, som munner ut i anleggsveien jeg hadde fult på vei opp. Hadde vært litt raskere å bare løpt tilbake samme vei jeg kom opp på Felehøgda, menmen, jeg fikk en i det minste en rundtur.

‹

›

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

It's not over until...

Kjørte nå til Olberg camping i Trøgstad for å overnatte. Om jeg var ferdig med regnet denne dagen, så var ikke regnet helt ferdig med meg, for å si det på den måten. Den kraftigste bygen kom idet jeg skulle slå opp teltet mitt. Nå var det også kraftig vind. Duken lå der på plenen i en eneste stor sørpe. Det var som å slå opp et telt på en innsjø. Folk som satt tørre i campingbilene sine, så på meg fra vinduet med et blikk som enten kunne forstås som "For en helt" eller "Stakkars fyr". Det var i hvert fall det jeg beskrev meg selv som akkurat nå. Da jeg akkurat hadde fått opp telet, var ferdig med å bardunere det og hadde fått inn alle posene med det jeg trengte for natten, oppdaget jeg til min store fortvilelse at vannsøylen på Helsport Superlight teltet hadde gitt opp kampen mot bygen. Det dryppet konstant fra taket. "Hva i helvete gjør jeg nå??" tenkte jeg. Det var da jeg kom på at jeg hadde et ekstra telt i bilen. Et jeg hadde tatt med fra leiligheten til Natasha fordi det skulle selges. Det var så og si 100% vanntett. Så da gikk jeg igang med å slå opp telt nummer 2 for natten. Regnet og vinden ville ikke gi seg. Ulempen med teltet jeg nå var i gang med å slå opp, var nøyaktig den grunnen til at jeg selger det. Nemlig at det er tidkrevende og komplissert å slå opp, noe som passet svært dårlig akkurat nå.

Tiden gikk og jeg fikk omsider slått opp teltet. Så var det å tørke vegger og gulv med et tørt håndkle og flytte alle posene inn her. Jeg gav blanke i hva folk trodde jeg skulle med to telt. Det fikk så være. Da jeg endelig hadde fått skiftet til tørre klær, lagt beina i soveposen og tatt det første tygget av pølsen, var alt sammen verd det. Å få en natt uten avbrudd var klikevel for mye å be om. Jeg våknet midt på natten av lyden av knitring i en plastpose. Da jeg åpnet glidelåsen til ytterteltet, satt en katt og spiste av bossposen min. Jeg jaget den ut og gjemte posen. Siden jeg berørte posen etter at katten hadde spist fra den, ble jeg liggende 1 time å klø meg i øynene pga allergi. Ellers sov jeg godt og var klar til å ta fatt på den siste dagen med kommunetoppjakt.

Kart