Over Mjølkedalstinden til Olavsbu (27.07.2023)

Selv om sommerens tradisjonelle langhelg til fjells manglet to av de faste deltagerne (grunnet småbarnsliv og andre familieforpliktelser), så var jeg og Nicolai på plass i sørvest-Jotunheimen, med torsdag - søndag til rådighet. Været var ikke helt optimalt, så vi bestemte oss for å vente med planene som involverte mest klatring. Istedenfor siktet vi oss inn på en todagerstur fra Eidsbugarden, over Mjølkedalstinden, overnatting på Olavsbu, deretter over Rauddalseggje tilbake til Eidsugarden. Dette skulle vise seg å være en veldig fin rundtur!

Etter en teltovernatting ved vannkanten ved Tyin, og en kaffestopp innom Fondsbu, så startet vi turen fra Eidsbugarden i strålende fint vær torsdags morgen, og fulgte turiststien i retning Olavsbu. I sekken hadde vi lett klatreutstyr (med tanke på Rauddalseggje), ei isøks (bare i tilfelle) og hjelm. Vi møtte noen andre grupper langs stien, som alle var på vei mot Olavsbu, deriblant en gruppe på fjorten nederlendere. Vi ble brått litt spent på overnattingskapasiteten på Olavsbu. Måtte vi sove i vedskjulet som i fjor sommer på Skogadalsbøen?

© Lars Storheim

Omtrent halvveis på ruten inn til Olavsbu forlot vi stien, og begynte oppstigningen mot Mjølkedalstinden. Vi hadde lest i 2000-metersboka at man kan klyve opp ei renne på sørsiden av fjellet. Så det var planen, for deretter å følge normalveien ned til Olavsbu. Været var skiftende, og skyer innhyllet toppen vår det meste av tiden. Etter en lunsjpause i sola (ja, plutselig skinte sola igjen), var vi på vei oppover steinura mot toppen. Ura var bratt, men grei å gå og etter hvert skimtet vi toppen av fjellet.

© Lars Storheim

Den omtalte rennen fikk vi øye på først når vi var kommet helt opp til toppkronen på fjellet. Vi kunne ikke se toppen av renna, men den virket forholdsvis enkel, så vi begynte å klyve oppover. Det lå mye løsmasse i renna, så vi var glad vi ikke hadde noen under oss. Omtrent ⅔ oppe i renna la jeg merke til en varde på ryggen ute til venstre for renna. Vi vurderte å følge varden, men bestemte oss heller for å avslutte opp siste del av renna, som hadde vært grei til nå. Vi så at siste del av renna var våt, men tenkte det skulle gå greit. Nicolai gikk først, jeg kom like etter. Vi kløyv oppover, og nå gjensto det kun et par meter før vi var helt oppe. Men plutselig sto Nicolai fastlåst. Det var bratt både over og under oss, og avslutningen krevde et litt delikat flytt. Alt av sikringsutstyr lå i sekken. De neste flyttene så ikke vanskelige ut, men det var eksponert. De gode håndtakene manglet og fottakene var våte. Nicolai ble stående lenge å nøle. Jeg sto rett under han. Til slutt tok han sats og løftet seg opp det siste flyttet. Jeg gjentok bevegelsene og vipps så var vi oppe begge to. Deilig!! Vi burde kanskje fulgt varden og forlatt renna tidligere.

© Lars Storheim

Uansett, nå sto vi på toppen av Mjølkedalstinden. Herlig! Vi knipset litt bilder, sjekket mobilene, som nå hadde dekning igjen, og startet nedstigningen langs normalveien til toppen. Den første delen av turen ned var kjempefin. Morsom klyving på fast fjell langs en passe bred rygg! Lengre nede ventet steinura, men det gikk radig nedover. Vi hadde Olavsbu i sikte hele veien, med morgendagens turmål tronende rett ovenfor!

© Lars Storheim

© Lars Storheim

Kvelden ble tilbrakt på den kjempekoselige hytta Olavsbu. Utrolig nok ankom vi hytta før både de 14 nederlenderne og flere andre, og det viste seg å være god plass til alle. Til middag ble det medbrakt viltgryte i form av tørrmat, med hermetisk fersken fra selvbetjeningslageret til dessert. Vi la oss tidlig (før kl ni!) for å være opplagt til en ny turdag over Rauddalseggje neste morgen.