Snøggeknosi (31.07.2023)
Skrevet av Henriksen (Henrik Foss)
| Startsted | Koldedalen (1217moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Koldedalen (1274moh) |
| Turtype | Fjelltur |
| Turlengde | 5t 10min |
| Distanse | 14,5km |
| Høydemeter | 835m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Øst for Snøggeknosi (1591moh) | 31.07.2023 13:21 |
|---|---|---|
| Snøggeknosi (1739moh) | 31.07.2023 13:56 | |
| Uradalsvatnet S1 (1358moh) | 31.07.2023 15:37 | |
| Raudehaugen (1270moh) | 31.07.2023 16:22 | |
| Andre besøkte PBE'er | Koldedalsvatnet p-lomme (1200moh) | 31.07.2023 11:23 |
| Stikryss Fondsbu-Skogadalsbøen-Koldedalen-Vetti (1335moh) | 31.07.2023 15:46 |
Tur med Eline og Odin i Koldedalen. Godt å være tilbake, og godt å kunne styre selv hva man har lyst til å bruke dagen på.
Tuslet rolig innover mot Uradalsvatnet. Regnbygene kom og gikk, men på et tidspunkt var det ikke så aller verst.
Etter som tiden gikk ble enige om at jeg kunne ta turen opp til Snøggeknosi, mens Eline og Odin kosa seg rundt Uradalsvatnet som faktisk var veldig fint akkurat nå.
Jeg gikk rett opp mot Øst for Snøggeknosi, en overraskende langdryg etappe. Lite samarbeidsvillig ur og såpeglatt pga regnværet.
Flott topp, spesielt mot Fleskedalsnosi.
La igjen sekken på flata før jeg fortsatte mot Snøggeknosi. Hadde hørt at det skulle være noe klyving, men greit vardet oppover. Viste seg å stemme. Mikrovarder, samt noen av det større slaget. Man beveger seg fra høyre mot venstre slakt oppover. Ca midt i veggen kommer et sva som krevde litt tenkning. På tørt er det nok veldig greit, men på vått var det virkelig sleipt. Mye av terrenget her minner veldig om siste delen av pionerruta opp Falketind. Man ankommer en renne som minner mer om en trapp.
Toppen var flott, Hurrungane viste seg i ca 3 minutter.
På veien ned stekte sola skikkelig.
Gikk ned nordsiden som var helt greit. En god del løs ur og noen svært brede svaflater, men greit å omgå.
Så etter Eline i skaret her, men fant henne ikke. Så gikk bortover langs Uradalsvatnet før jeg så hører noen rope. Ser ingen går videre. Så ser jeg hun og Odin sitter under ei helt fantastisk kul steinhelle. Et overnattingssted om nøden skulle slå til.
Koselig tempo tilbake mot bilen. Vi dro på litt siden både Hjelledalstinden og Falketinden krangla skikkelig med ei vond hard byge. Det så ut som den også kom mot oss og der fikk vi rett. Det spruta ned, glad vi var rett ved bilen.
Avsluttet turen på Tyinholmen. Fjellaure er dessverre bare på bestilling med de nye driverne (som er veldig hyggelige, ta turen innom!), men vi tok heller da en posjon rømmegrøt og spekemat - flott avslutning!
PS: Tok med kameraet for å ta noen bilder til en detaljert forklaring av ruta opp Snøggeknosi, men her oppdaget jeg på veien hjem at bildene var i helt feil innstilling og dermed ubrukelige!
Kommentarer