Hellesylt til Geiranger (29.07.2023)

Turen hadde vært mentalt planlagt noen år nå, men det var først da Hendrik Spilker tok turen dagen før at maskineriet ble satt i sving.

Avslutningstidspunktet var satt; vi måtte være i Geiranger før kl 18:30. Da gikk siste ferga tilbake til Hellesylt. I tillegg til at vi var i overkant gira på å begynne, bestemte vi oss liksågodt bare for å hoppe i bilene og ta start fra Hellesylt 01:00.

© Odd Arne Maridal

Det var 15 grader, lyd fra feststemte mennesker og utrolig fint da vi startet fra fergebommen. Løpeturen gjennom bygda var fin og i det vi rundet hjørnet på gravplassen fikk vi erfare hvor mørkt det faktisk var.

Vi fulgte stien ut til Åseneset og videre opp til Åsen. Utrolig fint med mye svaberg. Stien videre opp mot Åsenakken 869 var også magisk. Bratt, men i flott furuskog med utsiktpunkt her og der. Må være vidunderlig i dagslys. Vi brukte ca 1t og 40 min opp hit. 5,4 km. Det begynte å bli et slags lys her oppe, men man føler seg ikke veldig fresh kl 0230 på natta, spesielt med tanke på at vi nok tenkte mye på hva som skulle komme.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

For å nå tak i stien opp til Nokkenibba 1380 ble det noen meter meter uten sti videre. Stien til Nokkenibba går i etasjer der den omgår de ulike brattene med å stort sett holde høyre. Ca 3 timer opp til Nokkenibba, 8,7 km. Vi var vel ganske innhyllet i tåke her oppe. Ganske stille stemning i laget her oppe. Jeg passet på å justere sokker og lisser slik at skoa satt som støpt.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Terrenget videre mot Hurklutefjellet 1323. var ganske løpbart lenge, før det ble mer skikkelig urete mot slutten. Tåka hadde fulgt oss hele veien fra Nokkenibba og selv om vi tidvis såg mer var ikke besøket på Hurklutefjellet 1323 noen høydare. 13,3 km og vi hadde brukt 4t og 15 min.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Ned fra punkt 1307 var det bratt. Her burde vi heller holdt svakt høyre i skaret mellom Hurklute og denne for å komme enklere ned i skaret mot Syltvikheia.

Fint, men mosete, opp mot Syltvikheia 1253.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Bakken opp til Lianibba 1427 var enkel og grei og vi kom opp dit etter 5t og 30 min. 17,3 km. Det store høydepunktet opp denne Lia, og spesielt når vi kom på toppen, var dagens første solstråler. Vi hadde sett at de flørtet med toppene lenger sør, men nå traff de også oss. Ny god pause på toppen og jeg benyttet anledning til å "tørke" sokkene og lufte tærne. Klokka var 06:30 og hele landskapet rundt oss åpenbarte seg gradvis. Tåkeslørene lekte rundt toppene og lyset gjorde det hele til en spesiell morgenstund. Det var vanvittige stup ned mot Holedalen. Tror også vi fikk litt fjordgløtt her. Ryggen ned fra Lianibba var utrolig flott. Et av turens høydepunkt.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Kroppene våre sleit nok med å forstå hva vi holdt på med. Nå var klokka blitt «stå opp tid» og behovet for en dorunde meldte seg. Mager som fungerer bortimot optimalt i det daglige, selv med litervis av kaffe, hadde vært relativt aktive i løpet av natta :) En positiv greie med å ha vært på en del lange turer er at man finner seg etterhvert gode dostoler som i øyeblikket gir stor lykke.
Mens jeg satt på do fikk Ole plutselig litt energi på vei opp mot Navnløs (?) 1422. Tanken på å få dekning slik at han kunne liveblogge og ringe til B gjorde underverker for en tidvis tung kropp ;)
Opp her var det faktisk et par punkt med klyving som krevde litt årvåkenhet.
Ny god pause og dorunde for Ole her oppe. Se bilde. 19,3 km. 6timer og 40 min.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Før start var vi usikre på den neste strekningen. Heldigvis gikk det superfint å krysse siden under Ljosuregga og runde bort til Gjerklandsegga. Vi fant greit med vann, men her hadde vi gått en stund uten og det var fint å finne et bra tydelig oppkomme med vann ved en ekstremt tydelig grønn moseflekk i steinhavet.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Fin rygg bort til Gjerklandsegga 1482. Antydning til sti, faktisk. 24 km og 8 timer og 30 min hit.

Partiet fra Gjerklandsegga til Ljosuregga var et nytt høydepunkt. Her var ryggen utrolig lettløpt og jeg tror det her partiet var det øyeblikket vi begge var mest happy samtidig på turen. Klokka hadde blitt 10 vi var godt våkne. Jeg unnet meg til og med en gel. Første gang i livet kroppen prøver noe sånt, men løpekongen Ole bedyrer at sånt er godt for sjela. Smakte jævlig, men var sikkert godt for meg.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

På nordtoppen av Ljosuregga møtte vi to karer fra Hellesylt. Kort prat og videre til hovedtoppen. Faktisk ganske bratt ned i et skar og løs klyving opp til toppunktet. Nytt høydepunkt. 27 km 9 timer og 40 minutter hit.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Fin rygg videre mot Holeegga. Etter hvert helt utrolig fin når den smaler av mot slutten. Enkel klyving med bre på ene sida og stup herfra til evigheten på andre. Kroppen fungerte fremdeles latterlig godt, så det var bare en nytelse å gå opp her. 10 timer og 40 minutter og ca 30 km hit. Tror det var her Ole tok av seg på beina for første gang på turen til fordel for livebloggen. De skrukkete tærne hadde ikke vondt av litt luft.

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

© Odd Arne Maridal

Bort til Steegga var det grei skuring og ved å holde litt til venstre for der man tror man skal ned på kartet finner man en fin rampe som kan følges ned i skaret.
Enormt å se Flydalsbreen fra ryggen bortover mot Blåhornet 1667. Ryggen bortover i seg selv var mer lang enn morsom. 33,6 km og ca 12 timer hit. Vi fikk etter hvert god utsikt tilbake til Nokkenibba og det begynte å gå opp for oss at det her var en lang tur.

© Odd Arne Maridal

Starten på nedgangen mot Keipen var skikkelig bratt og egentlig litt utsatt, men gikk over i normal urbalansering. Nederste del bydde på magisk gress/mose/lyng-løping av ypperste klasse og utsikt rett ned i verdensarven. Ryggen bort til Keipen likeså. Skagedalsvannet så utrolig innbydende ut herifra.

© Odd Arne Maridal

Det var smått surrealistisk å legge seg ned ved toppvarden til Keipen 1379. Digg å komme på siste toppen, men tankene gikk mot de 1400 høydemetrene ned til bygda. Ole var desperat etter å få snakka i telefonen igjen på det her tidspunktet etter å ha gått med på noe mindre blogg-o-rama oppe på Holeegga, så han fikk fem minutter med koseprat i telefonen med B på toppen før vi fortsatte. 13 timer og 20 og 37 km hit.

Stien ned til bygda var utrolig fin lenge. Nederste del var mer våt og preget av stor trafikk fra oss turistene. Joggen bort til fergekaia var etter hvert litt smertefull og kroppen som hadde holdt sjukt godt begynte nå sakte men sikkert å falle fra hverandre. Digg følelse å klaske labben på bommen på fergekaia. 15 timer og 16 minutter og 47,11 kilometer.

© Odd Arne Maridal

Nå har det gått 22 timer siden vi kom i mål og jeg har akkurat snakket med mamma om å gjøre turen igjen sammen med henne. En sjukt fin tur rett og slett. Prøv den du også.