Trysil-helg: Slettflåhøa, Kampflåhøgda & Eltdalsskardet (29.07.2023)

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Nordre Leirbekken p-plass (831m)
Endpoint Nordre Leirbekken p-plass (831m)
Characteristic Hillwalk
Duration 4h 07min
Distance 12.7km
Vertical meters 549m
GPS
Ascents Slettflåhøa (1,154m) 29.07.2023 12:58
Kampflåhøgda (1,207m) 29.07.2023 13:36
Eltdalsskardet (1,148m) 29.07.2023 14:50
Visits of other PBEs Eltdalsfjellvegen bom (626m) 29.07.2023 11:20
Nordre Leirbekken p-plass (831m) 29.07.2023 11:44

Kampflåhøgda (1207) er et fjell jeg har ønsket å besøke siden jeg var barn. Jeg var noen ganger med to brødre som hadde hytte inni skogen ved Leirsætra, og ved et par anledninger gikk vi opp mot Skardhamrane. En gang vurderte vi å gå opp på Eltdalsskardet (1148), men vi syntes det virket så langt opp, og droppet det prosjektet. På kartet så jeg da at det fantes et enda høyere fjell lengre bak, mot nord, som var over 1200 moh. Det var høyt det, og så langt unna! Dit ville jeg jo aldri klare å gå, husker jeg at jeg tenkte.

Så nå sånn cirka 45 år senere skulle jeg endelig få muligheten til å ta turen til topps på Kampflåhøgda. Fjellet virket ikke like uoppnåelig lenger nå som den gang på slutten av 70-tallet ...

Frida og Julie skulle bruke noen timer i klatreparken ved Radisson Blu Resort i Trysil denne dagen, og med gode værvarsler passet det utmerket med en fjelltur på meg mens de var opptatt både høyt og lavt. Så da kjørte jeg opp i Eltdalen, og parkerte til slutt på en liten parkeringsplass rett før Nordre Leirbekken. Herfra så jeg rett mot Eltdalsskardet (1148) og Slettflåhøa (1154). Til sistnevnte virket det ganske langt.

Parkeringsplassen, med Eltdalsskardet (1148) i bakgrunnen.
Parkeringsplassen, med Eltdalsskardet (1148) i bakgrunnen.
Parkeringsplassen. I bakgrunnen lengst til høyre ses Slettflåhøa (1154), som var mitt første turmål.
Parkeringsplassen. I bakgrunnen lengst til høyre ses Slettflåhøa (1154), som var mitt første turmål.

Først fulgte jeg grusveien litt videre før jeg valgte den merkede stien som går over noen myrområder i starten. Jeg tenkte at det helt sikkert ville være fuktig over myrene, men med gode sko gikk det nok greit. Her viste det seg imidlertid å være mer enn bare fuktig ... Søkkvått var det! Over lengre partier sto det mye vann i selve stien, slik at jeg ble nødt til å gå i lyngen ved siden av. Jeg klarte meg uten å bli våt på beina, men det krevde litt jobbing.

Ved 875 meters høyde var det heldigvis slutt på de verste myrpartiene, og jeg kunne endelig gå i selve stien. Nå kunne jeg mer eller mindre lange ut i slakt terreng oppover langs østsiden av Elta.

Her forlot jeg grusveien og fulgte merket sti som først gikk over noen søkkvåte myrområder.
Her forlot jeg grusveien og fulgte merket sti som først gikk over noen søkkvåte myrområder.
Endelig på tørr grunn, hvor jeg fulgte stien oppover i slakt og lettgått landskap. Toppen bak til venstre er Slettflåhøa (1154).
Endelig på tørr grunn, hvor jeg fulgte stien oppover i slakt og lettgått landskap. Toppen bak til venstre er Slettflåhøa (1154).

Stien forlot jeg på ca 950 meters høyde. Noe lyng og lavt kratt til å begynne med her, men der det bratnet mer til mot Slettflåhøa økte det på med ur og steinrøys. På turens første topp var det mest stein, med noe vegetasjon innimellom.

Nærmest til høyre er toppvarden på Slettflåhøa (1154). I bakgrunnen ses Kampflåhøgda (1207), hvor varden er synlig på toppen.
Nærmest til høyre er toppvarden på Slettflåhøa (1154). I bakgrunnen ses Kampflåhøgda (1207), hvor varden er synlig på toppen.

For å redusere tapet av høydemeter gikk jeg i en slak sving videre fra Slettflåhøa (1154) og til Kampflåhøgda (1207). Lett å gå ned mot skaret her og et stykke oppover mot Kampflåhøgda, men øvre del av turens hovedtopp besto i hovedsak av steiner. Toppvarden var av det større slaget, men så er det sannelig nok stein å ta av også.

Endelig sto jeg på Kampflåhøgda (1207), etter så mange år! Ikke var det så langt heller slik jeg husker det fra da jeg var guttunge ...

Selve toppområdet er jo temmelig flatt, som mange andre topper omkring. Men siden Kampflåhøgda er av de høyere fjellene her, er utsikten vidstrakt i alle retninger. Jeg måtte selvsagt unne meg en litt lengre pause på dette fjellet, som nesten har hatt en legendarisk status hos meg.

På toppen av Kampflåhøgda (1207). Utsikt rett mot sør. Det slake fjellet nærmest i bakgrunnen midt i bildet, er Eltdalsskardet (1148).
På toppen av Kampflåhøgda (1207). Utsikt rett mot sør. Det slake fjellet nærmest i bakgrunnen midt i bildet, er Eltdalsskardet (1148).
Endelig ved den solide toppvarden på Kampflåhøgda (1207).
Endelig ved den solide toppvarden på Kampflåhøgda (1207).
Utsikt mot nordvest fra toppen av Kampflåhøgda (1207). Langt bak og til høyre i bildet, ses Sølen (1755).
Utsikt mot nordvest fra toppen av Kampflåhøgda (1207). Langt bak og til høyre i bildet, ses Sølen (1755).

Fra Kampflåhøgda (1207) gikk jeg ned til dalsøkket hvor bekken Nordre Djupskorgrena starter. Herfra og et godt stykke sørover det flate området like øst for Slettflåhøa (1154), vandret jeg i noe av det mest behagelige og lettgåtte landskapet jeg har gått i på Østlandet. Dette var jo rene golfbanen. For en drøm etter steinrøysa på Kampflåhøgda.

Det usedvanlig lettgåtte terrenget like øst for Slettflåhøa (1154). Her ser vi sørover, i retningen jeg skulle gå. Fjellet som stikker opp midt i bildet er Eltdalsskardet (1148).
Det usedvanlig lettgåtte terrenget like øst for Slettflåhøa (1154). Her ser vi sørover, i retningen jeg skulle gå. Fjellet som stikker opp midt i bildet er Eltdalsskardet (1148).

Sørover mot Eltdalsskardet (1148) kunne jeg virkelig lange ut et godt stykke. Noe mer stein dukket opp her og der etter hvert som jeg kom ned mot skardet hvor Nordre Leirbekken og Søndre Djupskorgrena nesten møtes. Og oppover mot Eltdalsskardet (1148) var det mer steinrøys, men også noe jord og vegetasjon. Egentlig var det ganske grei oppstigning her. Tempoet måtte selvfølgelig senkes da det igjen gikk oppover ...

Et snev av nostalgi følte jeg også på toppen av Eltdalsskardet (1148). Hit hadde jo naboguttene og jeg vurdert å gå den gang rundt 1980, men mistet motet da bakken opp virket så lang. Nå sto jeg endelig her, og nøt utsikten i finværet.

Ved toppvarden på Eltdalsskardet (1148). I bakgrunnen til høyre er Kampflåhøgda (1207). Langt bak og litt til venstre for midten stikker Sølen (1755) opp.
Ved toppvarden på Eltdalsskardet (1148). I bakgrunnen til høyre er Kampflåhøgda (1207). Langt bak og litt til venstre for midten stikker Sølen (1755) opp.
Utsikt mot øst/sørøst fra toppen av Eltdalsskardet (1148).
Utsikt mot øst/sørøst fra toppen av Eltdalsskardet (1148).
På Eltdalsskardet (1148), hvor jeg har gått noen meter mot nordvest fra toppunktet for å kunne se bedre ned mot veien og parkeringsplassen der bilen sto.
På Eltdalsskardet (1148), hvor jeg har gått noen meter mot nordvest fra toppunktet for å kunne se bedre ned mot veien og parkeringsplassen der bilen sto.

For å styre klar av det bratteste området i vestsiden på Eltdalsskardet (1148), gikk jeg først litt nordover før jeg svingte ned mot vest. Steinrøysa ble snart byttet ut med mykt underlag igjen, og det ble mer vegetasjon jo lavere jeg kom. Da jeg nærmet meg skogen siktet jeg inn mot en sti som skulle gå langs Søndre Leirbekken. Denne stien gikk også i områder hvor det nå var temmelig bløtt, og i tillegg var den litt vanskelig å se enkelte plasser i løvskogen. Noe bedre ble stien like før jeg nådde hyttefeltet. Her gikk jeg over noen myrpartier med moden molte, som jeg nesten måtte smake på. Generelt var det mye molte å se på myrene i området.

På vei ned fra Eltdalsskardet (1148). Bildet tatt sørover. Toppene til venstre er Skardhamrane. Det flate fjellet til høyre i bildet er Blikufjellet (991).
På vei ned fra Eltdalsskardet (1148). Bildet tatt sørover. Toppene til venstre er Skardhamrane. Det flate fjellet til høyre i bildet er Blikufjellet (991).
Moden molte på ei myr like før jeg nådde hyttefeltet på returen.
Moden molte på ei myr like før jeg nådde hyttefeltet på returen.

Til slutt kom jeg inn på en hyttevei som førte meg ned til Eltdalsfjellvegen. Deretter var det bare å følge sistnevnte vei litt over en halv kilometer tilbake til bilen.

Da jeg var tilbake på Radisson Blu Resort i Trysil, satt Julie og Frida og slappet av etter dagen de hadde hatt i klatreparken. Jeg fikk meg en dusj, og så ble det pizza på Peppes like ved.

Start date 29.07.2023 11:44
(UTC+01:00 DST)
End date 29.07.2023 15:50
(UTC+01:00 DST)
Total Time 4h 05min
Moving Time 3h 28min
Stopped Time 0h 37min
Overall Average 3.1km/h
Moving Average 3.7km/h
Distance 12.7km
Vertical meters 527m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.