Straumfjellet på Finnøya i Hamarøy (28.07.2023)
Geschrieben von ØyvindBergkvam
Besteigungen | Memoreshøgda (234m) | 28.07.2023 12:58 |
---|---|---|
Straumfjellet (436m) | 28.07.2023 14:39 |
På vei nordover mot Lofoten svingte jeg av ved Innhavet og satte kursen utover til Finnøya. Planen denne dagen var å kun gå en kort tur for å spare litt på beina før klatreturen til Stjerntinden dagen etter. Valget falt på Straumtinden, øytoppen på Finnøya.
Jeg parkerte ved en stikkvei et par kilometer før Karlsøy. Herfra gikk jeg oppover veien til det tvilsomme navnet Daudmannshaugen. Her sluttet alt som lignet på sti, men terrenget var uansett svært lettgått i dette området. Jeg gikk oppom Memoreshøgda, som bød på en flott utsikt, spesielt mot sør. Dagens mål var også lett synlig herfra, og nå så jeg at det var en viss lengde på denne turen likevel. Jeg hadde ikke dårlig tid, så jeg ruslet rolig men målbevisst mot toppen. Underveis ble det mange stopp i tillegg da myrene i området bugnet av multer!
Til slutt kom jeg da opp på Straumfjellet, som består av tre topper. Jeg besøkte den nordligste av de først hvor det står en stor varde. Deretter via den umarkerte kollen i midten som visstnok er høyest for så å gå ned til trigpunktkollen hvor jeg fikk i meg litt mat. Utsikt i alle retninger, og et fint og åpent skogsterreng å ferdes i. Tilbaketuren gikk omtrent samme vei, men denne gang nedenfor Memoreshøgda.
Jeg parkerte ved en stikkvei et par kilometer før Karlsøy. Herfra gikk jeg oppover veien til det tvilsomme navnet Daudmannshaugen. Her sluttet alt som lignet på sti, men terrenget var uansett svært lettgått i dette området. Jeg gikk oppom Memoreshøgda, som bød på en flott utsikt, spesielt mot sør. Dagens mål var også lett synlig herfra, og nå så jeg at det var en viss lengde på denne turen likevel. Jeg hadde ikke dårlig tid, så jeg ruslet rolig men målbevisst mot toppen. Underveis ble det mange stopp i tillegg da myrene i området bugnet av multer!
Til slutt kom jeg da opp på Straumfjellet, som består av tre topper. Jeg besøkte den nordligste av de først hvor det står en stor varde. Deretter via den umarkerte kollen i midten som visstnok er høyest for så å gå ned til trigpunktkollen hvor jeg fikk i meg litt mat. Utsikt i alle retninger, og et fint og åpent skogsterreng å ferdes i. Tilbaketuren gikk omtrent samme vei, men denne gang nedenfor Memoreshøgda.
Benutzerkommentare