Stølsmaradalsryggen fra Stølsmaradalen (24.07.2023)
Written by Kaare_70
| Map |
|
|---|
| Ascents | Stølsmaradalsryggen (1,664m) | 24.07.2023 |
|---|---|---|
| Stølsmaradalsryggen sørøst (1,513m) | 24.07.2023 |
Dag 3 av sommerturen 2023
Etter gårsdagens fantasiske finaletur til Store Midtmaradalstind våknet jeg komfortabelt og alene i teltet i Stølsmaradalen i 08-tida. Kameraten var nok allerede godt på veg til selveste Maradalsmannen, som han på meget offensivt vis hadde ambisjoner om å soloere. Vi hadde opprinnelig planer om å bestige Mannen sammen, men fordi værvinduet vi hadde hatt i to dager skulle lukke seg tidlig denne ettermiddagen, kastet jeg inn håndkleet. I stedet ville jeg få med meg toppen av Stølsmaradalsryggen som kameraten hadde vært oppom kvelden før; faktisk etter langturen vår til Store Midtmaradalstind. Slå den! Godt at det er forskjell på folk!
Etter en rolig frokost på stølsvollen var jeg klar med lett sekk kl. 0845 og tok meg raskt opp til vegdelet mot Avdalen. Herifra følgte jeg stien mot Avdalen et kort stykke før jeg tok av stiløst opp langs Kollhaugsbekken. Her er det avmerket sti på kartet etter den gamle DNT-stien og varderuta fram til Stølsmaradalsbreen og over til Turtagrø. Som de fleste krevende rutene gjennom Hurrungane blir ikke denne vedlikeholdt lenger, da med tanke på den vesle villreinstammen i Vest-Jotunheimen. At de flotte vardene fortsatt står, hadde kameraten fortalt fra sin tur dagen før, men her nede i vegetasjonen var de fleste sporene etter stien i beste fall utydelige.
Den bratte oppstigningen måtte være noenlunde grei å forsere på grunn av den gamle ruta som gikk opp her, men det såg ikke spesielt enkelt og innbydende ut nedenfra. Men steg for steg, og med godt blikk for spor etter stien kom jeg meg opp de bratteste 300 hm. Her på rundt 1300moh og 70 min etter turstart fant jeg også de første vardene som skulle hjelpe meg så godt videre, akkurat som de har hjulpet mange før meg.
Vardene var tydelig bygget av de aller dyktigste, for de var både svært solide og optimalt plassert på høye punkt i terrenget. De ledet forbi sekundærtoppen på 1513moh i sørøst uten særlig tap av høyde og videre gjennom blokkområder og mellom gjenværende snøfenner. Fra der jeg kom inn i Jotunheimen nasjonalpark på rundt 1450moh var det drygt 200 hm og 2,2 km i luftlinje til topps, dog med noen små dalsøkk som måtte passeres.
Etter 2 ½ timer på tur uten pause toppet jeg ut på ryggens høyeste punkt 1664moh. Her var det fullt rundskue mot hele Hurrung-panoramaet i vest og nord, mot avsidesliggende Isvatnet i sørvest og bl.a. Stølsnostind og Falketind på andre siden av Utladalen i øst. Herlig å få med seg en så celeber og lite besøkt topp under så fine forhold!
Men det var en liten bris som trolig «blåste på regn» og skydekket ble ikke akkurat lysere, så jeg ble ikke lenge på toppen. I stedet gikk returen samme veg med en avstikker oppom sekundærtoppen på 1513moh i sørøst. Vel tilbake i Stølsmaradalen kl. 1315, snaut 2 timers gange fra hovedtoppen, låg kameraten og gliste storfornøyd. Ringreven hadde som ventet hatt en krevende, men vellykket soloering av Mannen, og det var bare å gi hverandre «high five» for tre så fantastiske turdager for oss begge.
Fasit for denne turen var om lag 10 km, 950 hm og 4 ½ timer.
Fortsatt tørre og fine, og med drittvær meldt både for kvelden og morgendagen bestemte vi oss like godt for å pakke med oss sakene og returnere til Vetti og bilen på Hjelle. I 15-tida var sekkene pakket og vi kunne ta farvel med vakre Stølsmaradalen for denne gang. Og bare drøyt 3 timer senere var vi sannelig nede ved bilen, utrolig nok fortsatt uten å ha fått regn på oss. Da hadde vi strevd oss ned Brendeteigen med den tunge oppakningen, en belastning for både kroppen og hodet på grunn av den kontinuerlige konsentrasjonen. Et feiltrinn med tung bør på feil sted her kan nemlig være fatalt. Det var rett og slett befriende å komme ned til hengebrua over Utla og få noen rettvendte høydemetre oppover til Vetti gard. Her stod heldigvis syklene like hele, og trilleturen ned til bilen ble bare en fornøyelse.
Takk for oss etter denne fantastiske turen til Utladalen, Hurrungane og Jotunheimen som aldri skuffer!
User comments