Bjørstølfjellet & Ryggfjellet - Nore og Uvdal (18.07.2023)

Dagen etter at vi kom sent hjem fra en uke i Bulgaria, måtte jeg bare komme meg ut på tur. Jeg følte at formen var helt på bånn etter all den gode maten og sløvingen i varmen.

Det blåste mye i høyden denne dagen, så jeg valgte ut en tur hvor jeg bare delvis ble gående på snaufjellet. Den lenge planlagte rundturen over Bjørstølfjellet og Ryggfjellet så ut til å passe bra sånn sett. Her ville jeg få pauser fra vinden i perioder i hvert fall. For øvrig var det små sjanser for nedbør, og gode muligheter for mye sol.

Etter kjøreturen fra Lier parkerte jeg til slutt i veikrysset ved Austhaugan (943). Her var det plass til flere biler utenfor veibanen.

Kun få meter fra veikrysset begynte stien man bl.a. kan følge opp på Bjørstølfjellet. Det var til og med skiltet mot toppen der stien startet. Veldig vått i myrområder og søkk, men fint å gå der det ikke var myr.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg var ganske ivrig på å bedre kondisen, og tenkte ikke så mye da jeg kom til et stikryss på ca 950 meters høyde. Her tok jeg opp til venstre, og innbilte meg at den vesle stien førte opp mot Bjørstølfjellet. Det jeg oppdaget etter hvert var at jeg fulgte en sti opp på Heslinatten. Håpet nå var at stien bare gikk over Heslinatten, og at den fortsatte mot Bjørstølfjellet. Vel, den gikk for så vidt over Heslinatten, men så ble den mindre og etter hvert borte for meg. Dermed fikk jeg en ganske tung og litt mer kronglete oppstigning gjennom skogen. Mot slutten kom jeg over tregrensa, men gikk for det meste i lesiden på fjellet, så vinden merket jeg ikke for fullt før jeg var ved toppen.

Bjørstølfjellet (1136) hadde et veldig fint toppområde. Bergknauser stakk opp her og der fra et underlag som for det meste var grønnfarget. Selve toppen besto av to jevnhøye knauser hvor det nesten var litt luftig å stå nå som det blåste sånn.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg kunne blitt lenge på toppen av Bjørstølfjellet (1136), hadde det ikke vært for tiden på døgnet, og det at jeg gledet meg til å komme bort på Ryggfjellet. For Bjørstølfjellet var virkelig en flott topp, men jeg hadde en mistanke om at Ryggfjellet kunne være like fin. Som navnet tilsier er dette en rygg, og man går opp og ned over flere toppunkt.

Å følge rygger er gøy, og i disse østlandske fjellområdene er det langt mellom såpass utpregede rygger som Ryggfjellet. Så man blir litt understimulert på fjellrygger, kan man si ...

Og Ryggfjellet skuffet så absolutt ikke! Strekningen fra det høyeste toppunktet (1123), som er langt sør på ryggen, og til Ryggfjellet N6 (1112) lengst nord, ble en variert og meget fin etappe av dagens tur. På deler av ryggen kunne jeg følge sti. For øvrig var det stort sett lettgått. Bare i et par av de laveste skarene hvor det var skog ble det litt kronglete noen få plasser. Blant annet opp mot Ryggfjellet N4 (1075) hvor jeg møtte en bratt knaus som måtte omgås i vestsiden.

Men prikken over i'en og dagens mest spennende topp, ble helt klart Ryggfjellets sørligste og høyeste punkt på 1123 moh. Denne toppen var flott, og nesten litt luftig. Med vindkast man kjente på kroppen var det nesten litt utfordrende å gå nordover fra denne toppen. De første meterne her besto av en litt smal rygg, og med den friske vinden på skrå imot måtte jeg konsentrere meg på denne passasjen. Her ville det vært svært uheldig å falle ut mot vest, da det enkelte plasser var små stup og veldig bratt den veien.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Da jeg nådde den nordligste toppen på Ryggfjellet (N6, 1112 moh), var det på tide å vende nesa tilbake og i retning bilen. Men først unnet jeg meg en liten pause på denne toppen. Sola begynte å bli lavere på himmelen nå og kastet stadig lengre skygger. Det var fint å sitte her i kveldssola og skue sørover, denne gangen for å se mesteparten av Ryggfjellet i motsatt retning av hva jeg gjorde et par timer tidligere. For øvrig blåste det fremdeles en del, og nå litt mer kaldt. Men jeg fant en leplass her også.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Fra toppen av Ryggfjellet N6 (1112) fulgte jeg først stien sørover og tilbake til skaret mot Ryggfjellet N5 (1090). Derfra skrådde jeg nedover i lia mot Grønlundliseter. Ingen stier i skogen her, men da jeg nærmet meg setra dukket det opp en sti igjen.

Jeg ruslet over deler av tunet på setra, og ned til søkket hvor det renner noen bekker. Myrete og ganske fuktig i dette flate området. På kartet er det stiplet inn en sti her, som går sørover, men i virkeligheten var denne stien nesten grodd helt igjen. Jeg så den innimellom og fulgte den der jeg så den, men til slutt svingte jeg oppover i skogen og mer i retning toppen Nord for Bjørstølfjellet (1023), som var neste turmål. Delvis snaut på denne toppen, og mer utsikt enn forventet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Kveldens siste solstråler fikk jeg på toppen Nord for Bjørstølfjellet (1023), så det ble en fin men kort pause her. Fra denne høyden ruslet jeg bare et lite stykke nedover i terrenget innen jeg nådde stien som går opp til Bjørstølfjellet (1136), og andre veien tilbake til parkeringsplassen. Stien fulgte jeg først rundt et veldig vått myrområde før jeg litt lengre nede, ved Heslibekken, kom fram til stikrysset hvor jeg hadde tatt feil under oppstigningen tidlig på turen. Derfra samme sti tilbake til parkeringen hvor bilen sto.

© Nils Haugene

Ved ankomst parkeringsplassen var jeg riktignok noe sliten, og det begynte sånn smått å skumre, men å ta med en siste, liten bonustopp orket jeg. Så da stakk jeg kjapt oppom Austhaugan (943) før jeg parkerte turskoene for denne gang.

© Nils Haugene