En stor ås, en søppelhaug og en krongletopp (15.07.2023)

Fortsatt værbestemt låglandsliv, og en tur i 500-meterskiktet via Elverum falt naturlig. Regnet var et spenningsmoment, da det hadde starta hjemme, men jeg kjørte fra det nordover gjennom Nes' ualpine stepper. Tindeekspress til Nordskogbygda kjørke, og sykkel fatt. Etter ei feilsykling opp en litt større veg, bar det opp den mer uunnselige grusvegen mot Rismyr. Traktorvegen er syklbar langt oppover, så det var netto tid å spare, sjøl om det gikk i gåfart på letteste gir oppover.
Toppen og egentlig hele åsen der ruta går er åpen og fin, med litt utsikt.

© Erlend Råheim

© Erlend Råheim

En liten sti vest for toppen frista til et forsøk på returen, men den løser seg opp i ingenting. Så sykkel, og innom bil for å skifte til sykkelsko.
Rask fart til - og over Trysilvegen, og så et seigt parti med slakk motbakke i motvind. Regnet som var spådd lot vente på seg, men jeg var bevisst at jeg sykla det i møte, og med den vide utsikta mot Glåmdalen som åpna seg, var det tydelig at det hadde begynt nede i Våler.
Vegstumpen opp mot Skuruberget tok av, og før innmarka til småbruket ved toppen åpna seg, var det best å slenge sykkelen i skauen og ta beina fatt. Nå sto kanossagang i søppelhaug på programmet, og med skada ankel var kombinasjonen av skrap, bringebærkratt og kvist ei stor nok utfordring. Dette varte hele vegen. Til slutt var jeg ved brakka som står på toppen jeg kunne vært foruten. Bilde blei tatt på spionvis - ikke et sted en blotter seg! Det var litt lettere å komme fram i større bue mot vest, som jeg gikk ned igjen.

© Erlend Råheim

Storberget kunne ikke være verre enn dette. Gjensyn med Sørskogbygda, Likvern, Storberget gård, overgang bil-/kjerreveg med mye vegetasjon i midten, og så var det tid for skau. Kronglete nesten fra første meter, med mye stammebrekk og stort kvistfang. Jeg måtte gå forsiktig på grunn av nevnte ankel, og etter noen minutter i skilpaddemodus trippa jeg forsiktig opp på den skogbare toppen. Litt bedre vegvalg ned igjen.

© Erlend Råheim

Etter å ha passert en uhyre mengde sprengstein, var det frisk fart utfor mot nord, bare for variasjon. Det var et katastrofevalg, noe jeg ikke kan bli lasta for. da jeg ikke kunne vite at ett eller anna lengst ned i skogsvegen som fikk det til å single i felger var i stand til å blåse begge slangene til de evige sykkelsøppelfyllinger, der ingen lappesaker kan lindre plage og pine. En time trilling, og taxi resten. Han tok attpåtil omveg mellom Sør- og Nordskogbygda, så disse tre tindene blei dyre.
Regnet? Det kom.