Kommunetopptur i Norskehavet (07.07.2023)  

Hadde to "attegløymer" av noen kommunetopper sørvest for Lofotodden; Nordlandsnupen og Storfjellet Røst. Største utfordringen i forhold til disse øytoppene er av logistisk art; mao hvordan komme seg til og fra. Hadde studert rutetabell vel og lenge og bestemte meg for å satse på Røst. Fint og varmt da jeg gikk på fergen kl 09.45, men litt bange anelser da vi seilte inn i tåkebanke litt før anløp Værøy

Tåke, men ikke av tetteste sorten, idet fergen MS Værøy dro videre i retning Røst. Ved ankomst Røst påfallende fall i temperatur, og alt måtte på av medbrakt tøy inkl skalljakke og fleece; og selv dette var ikke nok til å bli varm. Akkompagnert av et øredøvende leven fra stor krykkjekoloni som hekket på taket av gammel rorbu og med lukten av fisk(som seg hør og bør når man er på Røst) lokaliserte jeg snart Røst Rib, som jeg hadde avtalt skulle bringe meg ut til Storfjellet. Drøy times venting med inntak av matpakke på kaien. Avreise kl 1400 og jeg ble en liten halvtime senere satt av og anvist gressrennen som er greieste vei opp til Storfjellet; mens resten av følget dro på sightseeing med rib-båten
Etterhvert temmelig bratt og det føltes intuitivt greit å ta tak i gresset flere steder; dog ikke problematisk på noen måter.
Tåke og tilnærmet null sikt på toppen, og ikke så mye annet å ta seg til enn fotografisk dokumentasjon. Lettere ned igjen, selv om jeg måtte passe på å ikke skli på gresset som var litt fuktig av tåken. Bra med fugl, særlig lundefugl som stadig kretset omkring fra hekkeplassene i klippeveggen på nå høyre side.
Hadde litt tid til botanisering da jeg kom ned til landingsplassen for rib'en, og fant det jeg var på utsikt etter; østersurt som er i markert tilbakegang i Sør-Norge, men fortsatt tallrik i nord.
Så var det tilbake til Røst. Skysskaren kunne fotelle at det er markert tilbakegang i bestanden av de flste sjøfuglartene, særlig krykkje og lundefugl. Hovedgrunnen er redusert tilgang på mat, men også stor havørnbestand får litt av skylden.

Tilbake til havna og småhutrende venting i fem timer på ferge tilbake til Moskenes, men fikk heldigvis etter hvert varmen igjen på fergens venterom som var på hotellet 200m fra fergeleiet. Velsmakende torskemiddag ble det også. Håpløs logistikk med ingen anløp til Værøy neste dag gjorde at jeg lar Nordlandsnupen forbli "attegløyme" enda en stund..