Slåkjanuten og Blåtjønnfjella (07.07.2023)
Skrevet av siroho
Bestigninger | Blåtjønnfjell (1260moh) | 07.07.2023 14:21 |
---|---|---|
Slåkånuten (1189moh) | 07.07.2023 14:21 | |
Blåtjønnfjellet (1234moh) | 07.07.2023 14:35 |
Årets tur og høydepunkt
Disse toppene har jeg sett fra mange vinkler helt fra min barndom. Det har vært planlagt utallige turer, men ikke før i dag ble det tur. Nå som jeg har blitt bedre kjent med slekta har jeg funnet ut at min oldefar satt 7 år på Sud-Sjåkja, på stulen der, den østre av dem, rundt 1900. Så dette blir litt som å gå i min oldefars fotspor.
Blåtjønnfjellområdet er det siste av områdene på Lifjell som jeg ikke har vært på, ellers har jeg stort sett vært overalt.
Det startet med sauesanking med Hans Listul i ungdommen og så hadde vi skidag på skole da jeg gikk i 7. klasse 1977. Da gikk vi fra Sauland, ungdomskolen og helt opp til toppen av Slettefjell. Jeg var yngst og eneste jente.
Etter det har det blitt flere turer både på ski og føttene der jeg har gått over, fra Liheia til Grimås/Seljord, fra Jønnbu til Sauland/Myrgvarv, Grimås til Årmotdalen. Utallige dagsturer til de fleste toppene og områdene.
Fra jeg var fem til 18 år våknet jeg opp med utsikt til Heksfjell hver dag.
Lifjell vil alltid være mitt hjerte nær.
Turen i dag startet fra Seljord og vi kjørte inn Grunningsdalen, betalte kr 80 med kort i bommen. Det har blitt veldig fin vei innover nå etter at Lyse har lagt øst-vest kabelen sin over her.
Vi parkerte ovenfor bruene og gikk så inn til Sud-Slåkja på kloppene. Derfra peilet vi oss inn på en sti som skulle gå direkte fra stulen og opp til stien på vestsiden av Sud-Slåkjabekken. Men det gikk ikke så lenge før vi mistet stien. Vi bushet opp til stien og krysset elva som hadde litt mer vann enn vanlig.
Så begynte stigningene, høydemeter for høydemeter, oppover lia. Heldigvis ikke så enormt med knott, men litt var det, så ikke mange pauser, ikke mer enn det som var nødvendig for meg. Litt blomster var det, frodig og grønt og myrene var bløte.
Vi kom opp i mindre tett skog og så kammen som vi skulle gå opp. Da vi tok av mot ryggen til Slåkanuten så var det fin lyng å gå på hele vegen. Litt opp på ryggen så ble det matpause, og her var det et lite vinddrag som holdt insektene borte. Det var bratt nok, men greit å gå, oppover lia. Da vi kom opp på ryggen dukket Mælefjellmassivet opp framfor oss. Mye stein, men fin utsikt til traseene som er mulig å bruke for å komme opp.
Jeg satte fra meg sekken og så gikk vi fram til Slåkjanuten og ned til grensemerket for fire eiendommer møtes. Majestetisk utsikt over Lifjell med Sigurdsbunuten fremst, Himingen, Slettefjell, Jørannatten, Trogantatten, Røysdalsnuten med Grimaren til høyre, samt Slåkjavatnet under oss og Sunnstul ses framfor oss.

Etter en del bilder så tuslet vi tilbake til sekken og så begynte vi på oppstigningen til Blåfjell 1260 moh. Det gikk i etasjer, fint terreng, lettgått og så plutselig så var vi der etter å ha passert noen småhøyder på turen. Gaustatoppen, Vindeggen og Brattefjell dukket opp og utsikt nordover. Dette var som å stå på taket og skue utover. Herlig.
Vi tuslet i rett linje ned til Blåtjønnosen. Her ble det også en pause for å nyte idyllen her oppe. Så var det 140 hm opp til Blåtjønnfjellet 1234 moh. Vi valgte ei rute rett på toppen. Tungt i siste kneika men med myrblåvinge og et flott fargespill av mose og lav, så gikk det lett og vi sto på toppen av dagens tredje topp. Her hørte vi plutselig en av mine store ønsker for turen, heiloen. Jeg kunne ikke se den, men den kom med toner flere ganger.
Vi valgte å gå stien rundt om tjønna nedenfor oss på tilbaketuren. Da vi ikke var langt fra der vi kunne gå ned til Blåtjønnosen, skrådde vi ned lia og kom inn på stien lengre ned. Så kom dagens største utfordring. Myrområdet som lå foran oss var søkkbløtt og det ble litt omveg for å komme utenom det verste. Det ble en del opp og ned av blauthol og hopp og sprett, men så var vi på tørt land igjen. Det ble en liten pause igjen før vi skulle ned i skogen. Nyte den siste fjellfølelsen etter en fantastisk fjelltur.
Så var det å stavre seg ned igjennom skogen på god sti. Da vi kom til øvre del av hytteområdet gikk vi over brua og tok en veg igjennom hyttefeltet og ned til Sud-Slåkja. Så var det å følge sykkelstien over kloppene tilbake til bruene og bilen.
Aud og Kari var med som turfølge i dag, bedre turfølge er det ikke mulig å få. Her satt latteren løst, fotoshotta var mange og gode lange pauser med mye god mat ble det.

Kommentarer