Teltur Skårsetfjellet og omegn (24.06.2023)

Vima opp i åttetida,med "planer" om en tur til området rundt Nisser i Drangedal.
Men etter et par kopper svart og tåka sakte og forsiktig ebba ut ble planen Hjartdal!
Vel....hva skal man si...bortsett fra at en ubesøkt PB-topp virker forlokkende...der og da...

Pælma alt jeg hadde huska på i den nye kjerra og tok kurs Skårdal, Hjartdal, helt uten impulsive avsporinger på veien...var ganske stolt når jeg tok avkjøring Skårdal.
Peisa på innover til jeg kom til Listul. Her var det bom stopp...praktisk talt.
Bare å parkere på ei lita lomme rett før bommen. Tusla innover langs grusvei i 25 rød i skyggen,
som det var lite av, til jeg kom til Vassenden.
Vel, videre opp kjerrevei eller friste oppetter lia med høy lyng, kratt og tett fjellbjørkeskog?
Valget sier seg sjøl når du har over tjue kg på ryggen, villgåing det blei!
Streva oppetter, svetten rant uhemma. Kunne etterhvert skimte kjerreveien der borte på sida,
men ikke pokker, det blir for lett....
Like oppe ved Lauvhaugtjønn kjentes tøyet ut som om jeg hadde bada i det og pumpa gikk på høygir....veien lå der litt for forlokkende og jeg beit i det syrlige eplet og valgte å IKKE gå over den siste småbratte kollen.
Karra meg bort til Åmannbutjønn og fant en dugelig teltplass borte på myra der. Ville teste om det var like lite insekter i fjellet som i fjor sommer....en god strategi må vite....
I det jeg tok av meg badetøyet for klestørk.....jadda...jeg kan gledelig melde om at alle
insektene som ikke var på fjellet i fjor er tilbake i år!!

Etter et par myggstikk og en overkropp full av overlykkelige fluer var leir slått.
En fluefisker dukker plutselig opp: "Har du fått noe?" roper'n
"Ja, et par myggstikk" roper jeg entusiastisk tilbake.
"Nei, jeg mener fisk!!" "Ååå, nei fisker ikke" svarer jeg "Men jeg samler på fluer da."
Litt latter i fjellskauen og jeg kan se han riste litt på huet når han sier "Lykke til" og jeg svarer "Skitt fiske".

Pælmer i meg litt mat og mer svart, med litt ekstra proteiner oppi.
Sæla på dagstursekk og tok kurs Skårsetfjellet som var hovedmålet.
Ekstremt varmt og et konstant haleheng av insekter, men et flott terreng med utsikt til alle nærliggende kremområder som Lifjell, Brattefjell og Vindeggen, Bonsnos og Gaustatoppen.
Lang pause oppe på Skårsetfjellet. Videre ned til Skårsetfjellet Øst.
Herfra valgte jeg å gå ned østsida. Makan til kronglete og krattete nedstigning, men ned kom jeg. Videre opp på enda en grønnål før jeg tok strak kurs camp.
Sliten nå, men det kan ikke sies om alle de nye vennene mine, som tok i mot meg med full energi.
Henta meg en pils, vellagret på aluboks i torvmyra som holdt kjernetemperaturen 25 rød....
og ignorerte all flystøyen fra hordene.

Etter middag tok jeg turen opp på nærmeste topp for å bivåne solnedgangen, som sedvanen er.
Litt trekk nå...herlig!
En ganske standard solnedgang, men noen bilder blei det.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Tusla ned ved 10-tida, pussa bort all knotten fra gebisset og krøyp inn i teltet sammen med en del av de nye vennene mine.....
Et par mygg fikk et velment klask på bakenden....så de ikke igjen...
En god samling surrehuer hadde samla seg på yttersida av innerteltduken.
Ble liggende å høre på surringa deres, før alt blei mørkt.

Våkna tidlig. Surrehuene var der fortsatt, men lå og sløva til åttetida.
Stakk snuta utafor teltet og ei armada av svarte prikker surra foran auene mine.
Helt vindstille. Bare å trekke hetta over huet, blåse ut et par knott fra nesa, pille ut en knott fra auekroken....fullt fokus på å mekke svart.
Kaffen blei skjenka i kopp og med ett lå det et anseelig antall uidentifiserte flytende objekter i kaffen.
Like varmt, hvis ikke varmere enn i går, klarte ikke å sitte i ullhettegenser lengre.
Heldigvis kom det et lite trekk som holdt de minste kompisene nede mot bakken...
Etter å ha traska rundt ei stund, kunne ikke sitte, følte jeg det var greit å komme seg av gårde,
før det blei enda varmere.
Vinka, les veiva, til insektsvennene og tusla ned mot bilen.

En veldig flott tur i et område omtrent uten stier!
Og godt å se at fjellet er fullt av liv igjen!