Overraskelsen direkte 8tl (5+) Skogshorn (25.06.2023)  

Bratt og spennende klatreeventyr på Skogshorn

Ann-Karin og jeg hadde planer om å få til en flott klatretur tidlig på sommeren. Både i Romsdalen og nordover var det for mye snø i høyden fortsatt. Ann-Karin lanserte det gode forslaget Hemsedal, og jeg kontaktet Rune fra Hemsedal Fjellsport.

Etter litt diskusjon tolket han bestillingen slik:
"Jeg tenker det blir fint om jeg tar dere med på et eventyr dere ikke kan gjennomføre på egenhånd".
"Perfekt!"
"Hva med Overraskelsen på Skogshorn ? Det er den fineste klatreruta jeg vet om i Hemsedal".
"Oops, det høres heftig ut"

Brattsida på Skogshorn er en voksen fjellside. Og hva betyr egentlig grad 5-5+ i Hemsedal? Vi har jo ingen meritter på høyre grad enn 5+ utendørs. Men det var jo veldig fristende. I tillegg har jeg Skogshorn i hytteutsikten (fra Ål siden - Den veggen flankerer gullrekka i Ål på østsiden) og det ville jo vært flott å kunne si at den har jeg besteget opp brattveggen.

Veldig spente møtte vi opp på Skogshorn turparkering og kjørte sammen i en bil over til Ulsåkstølen og lot den andre stå igjen. Stedvis guffen anmarsj mange høydemeter opp bratt og løs skifergrus, men det gikk igrunnen fint.

Taulengde 1 (5-) hadde et lite crux med bratt sva ganske tidlig. Rune satt standplass før kaminen som ruta har standplass over i føreren. Han måtte nok følge med på at vi hang med. Så vi fikk kaminen på andre taulengde, gikk fint den også. Taulengdene 2-3-4 er grad 4 og var helt overkommelige. Særlig taulengde 3 hadde veldig jevn og fin klatring hele veien. 2 og 4 hadde litt innslag av løs stein og vassing men veldig mye fin klatring. Fine standplasser hele veien.

Standplassen for tl 4 ble satt på toppen av den første pillaren som var en hel plattform med flott utsikt. Det var dessuten flott oversikt over resten av ruta. Se bilder under.

Etter en kjapp lunsj, fortsatte klatringen først fra første til andre pinakkel over noen kampesteiner som laget bro over til en ganske vertikal og fin vegg på tl 5 (5) og så videre litt mindre bratt til neste standplass. Rune satt den et stykke opp på pilaren så vi kunne klatre tl 6 og tl 7 i én taulengde. Jeg strevde litt med overhenget som er cruxet på hele ruta (5+ i tl 7) Men jeg kom meg opp. Ann-Karin kom elegant og effektivt opp cruxet. Klatringen opp disse taulengdene var helt nydelig på lister og riss i spektakulære omgivelser.

Standplassen til tl 7 er ganske liten og trang på toppen av pillaren, men vi fikk såvidt plass. Sikringen var slynger /cordelette rundt den ene steinblokka. Vi besluttet å rappellere ned til en liten trekanthylle 5 m under og sette ny standplass der nede siden alternativene var litt sketchy. Derfra viste det seg å være greit å komme forbi blokka på "climbers left" og videre på travers skrått oppover. Det er en fin 10 cm bred hylle å traversere det mest luftige partiet på i denne varianten, og da rekker de fleste opp til brukbare håndtak over seg. Så da synes jeg ikke denne traversen var så ille. Helt til slutt en ganske bratt vegg opp til uttoppingen.

Hipp hurra, vi greide det helt fint! Det var det mest spenstige og spektakulære klatreeventyret vi har vært med på noensinne. Det var også superhyggelig fordi vi ble sikret opp samtidig og derved klatret rett etter hverandre og kunne støtte hverandre underveis i stedet for en og en alene.

Kjempestor takk til Rune som ga oss muligheten til dette. Veldig hyggelig og super leding av turen. Dette hadde vi definitivt ikke klart på egenhånd. Dessuten en perfekt plan med normalveien ned fra Skogshornvarden, med god sti og sherpatrapper!

Lykkelig og glad etter en fantastisk dag i fjellet :-)

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm

© Sunniva Rudstrøm