Etter at Berit hadde klatret Stjerntinden tok vi fergen fra Moskenes til Værøy. For å få kabalen til å gå opp på disse øyene, måtte vi enten gå sen kveldstur eller veldig tidlig morgentur på Nordlandsnupen. Egentlig ikke noe problem, men valget ble vanskeligere, da vi måtte velge mellom tåke, regn og sterk vind, eller bare tåke og sterk vind. Etter litt diskusjon ble det kveldstur. Kjørte til Breivika parkering og parkerte og gikk oppover ca 22.00 i regn, tåke og sterk vind. Hadde regntøy, men gresset på stien var klissvått så vi ble våte så det holdt. Det blåste godt oppover, men det ble skikkelig ille da vi kom opp i Kalvskaret. Der kom vinden i kast og truet med å kaste oss utover kanten av fjellet oppover. Turte ikke følge stien, som går elt på kanten oppover, men gikk litt lengre inn på kanten i våt lyng. Jeg vurderte om dette var noe lurt, det samme tenkte Berit, men vi sa ingen ting til hverandre og fortsatte. Da vi kom til skaret sa jeg at om det blåste der, ville jeg snu, og det ville hun også. Det var HELT vindstille i skaret og det var sikkert en fordel at vi ikke kunne se ned pga. tåken for der er det bratt ned. Kjetting til å holde seg i gjorde dette trygt. Da vi kom opp til varden, tok vinden tak i oss igjen. Et raskt bilde før vi snudde og gikk så fort vi klarte ned igjen samme vei. Vinden kom i kast og noe lagde veldig lyd, så kl 02.30 flyttet vi bilen til flystripa nord på øya. Litt bedre, men det kom kastevinder fra fjellet der også. Dårlig søvn denne natten.
Kommentarer