Finnskogeventyret må gå videre. Jeg er fortsatt 'lenka til sykkelen' og humper forøvrig usymmetrisk gjennom lendet.
Jeg fant parkering noen hundre meter fra der skogsvegen tar av fra Gravbergische Hptstr. Temperaturen og asfaltsvart underlag ga en intens varmefølelse under montering av sykkelen, og jeg kjente at jeg var skeptisk med tanke på å ha bilen her over lengre tid. Det ville bli noen timer hvis jeg gjennomførte to topper til som planlagt.
Opp i motbakke på ganske laus grus og inn på sideveg til Oppgardsvollen. Ymse kartgrunnlag viste sammenhengende sti til toppartiet herfra.
Først opp en ATV-prega sti til et tårn med strømforsyning. Videre var det ikke klart hvor 'stien' hadde gått, men myra rett nordafor var helt tørr, så vegvalget ga seg sjøl. Lenger opp mot toppen var det fortrinnlig nok høgd plukkhøgst, det åpna seg mot det store landskapet i vest, og en slags sti ga en god totalopplevelse.
Toppen var utsiktslaus og krevde steptest opp og ned på et større antall tuer for at det avgjørende spørsmålet kunne bli konklusivt besvart.
Retur til bil; skal/skal ikke? Sykler forbi, banke på mot Gravberget .... Nei, snu og være på den sikre sida. Skrekkhistorier om brennende elbiler .. Sikkert pinglete, unødvendig og kvalifiserende for tinderånergiljotinen, men jeg prøvde å innbille meg at valget var godt begrunna.
Kommentarer