Skuterudseteråsen (11.06.2023)

© Håkon Knappen

Siste PF100-topp i Modum. Skuterudseteråsen ligger rett på nordsiden av Blaafarveværkets koboltgruver, så jeg kjørte dit og startet turen derfra.

Det hele startet med en tur gjennom det meste av museumsanlegget. Jeg har vært ved gruvene før, så jeg tok meg ikke mer tid enn nødvendig der.

Ved enden av Nordgruvene fortsatte turen på skogsbilvei inn i skogen. Det var tildels bratt det første stykke her, men det flatet ut etter hvert.

For å komme opp til Skuterudseteråsen trenger man bare å gå en liten avstikker fra skogsbilveien. Jeg gjorde det, og kunne konstatere at selv med et utsiktstårn er det ikke all verdens utsikt fra toppen. Litt mot Tyrifjorden var det, men for det meste hadde trærne vokst seg like høye som tårnet. Men høydeskrekken min fikk i alle fall kjørt seg litt. Jeg hater slike pinnetårn, men må opp, hver gang.

Nå var egentlig turmålet nådd for dagen, men for å unngå at dette skulle bli en mikroskopisk tur, valgte jeg å legge turen om Hoggvarden, rett sør for gruvene. Da kunne jeg bare fortsette sørover på den skogsbilveien jeg hadde gått i tidligere.

Det ble en lang transportetappe langs åsene sørover, til jeg stod ved foten av Hoggvarden. Dette er en kolle som har en særdeles bratt sørside. Det er faktisk et stup på nærmere 50 meter. Det var bratt nok å komme opp på kollen på nordsiden også. Stien ut til stupet går langs vestkanten, og der var det også stup enkelte steder, med dertil tilhørende utsikt. Forrige ukes turmål, Røysa, lå lett synlig bak Simostranda. Og bakenfor der befant Blefjell seg.

Jeg fortsatte ut til pynten av kollen, og der åpnet det seg et flott skue sørover. Det er riktignok ikke så mye dramatisk natur å se på sørover, men i det fjerne så man i alle fall Skrim. Noe nærmere befant Finnemarka seg, og i forkant av denne kunne man skimte skiflygingsbakken i Vikersund.

Fra toppen her var det minst like spennende å kikke ned som bort. Langt under meg, ca. 100 meter for å være noenlunde nøyaktig, kunne jeg se Overntjern og veien jeg hadde kjørt på tidligere i dag.

Ferdig med å nyte utsikten gikk turen nordover mot Sørgruvene. Det var ikke lange turen, og stien var god så det gikk fort. Ved Sørgruvene er man inne på museumsområdet igjen og da var det ikke langt til bilen.