4000 (27.05.2023)
Written by senfterberg (Coni Häusler)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Barre des Écrins (4,102m) | 27.05.2023 |
|---|
Barre des Écrins - den siste på lista!
Da jeg klatret på Piz Bernina, min første 4000 topp, sommeren 1990, ble jeg så fascinert, at det ikke tok lang tid før jeg satte meg som mål å bestige så mange av disse høye toppene som mulig. Og med årene og flere og flere turer utviklet jeg etter hvert planen for å bestige dem alle. Den offisielle UIAA lista med 82 topper ble i overkant omfattende, i hvert fall for en fjellklatrer som er bosatt i Norge. Dessuten må man klatre på en rekke uvesentlige sekundærtopper, mens over 3900m høye, majestetiske fjell som Fletschhorn, Pelvoux, eller Piz Zupo mister oppmerksomheten. Altså passet lista fra Peakbook, som inneholder alle 4000inger med en primærfaktor på 100m, godt for meg. Og ta gjerne med Lenzspitze da, som mangler noen meter primærfaktor. Det gikk litt tregt med samlingen de siste årene. En stygg kneskade fra en klatreulykke for i underkant av 4 år siden gjør det umulig for meg å gå ned 2.000 eller 3.000 høydemeter til fots. Altså måtte den siste på lista tas på ski. Og denne siste toppen heter Barre des Écrins, 4.102m, og befinner seg i et fjellområde som heter Dauphiné.
Nesten bokstavelig talt i skyggen av Mont Blanc, er dette område ganske ukjent, både for norske og østerrikske alpinister. Men når man studerer kartet av området, og senest når man har besøkt det, finner man ut at dette område er alpenes villeste fjellkjede, og den desidert mest urørte. Her finnes det verken gondoler, skogsveier, sykkelstier eller andre fasiliteter som preger bildet av alpene andre steder.
Hvis man bor i Norge og vil klatre på mange alpefjell må man være fleksibel og effektiv (og ødelegge sin CO2 footprint). En onsdag ettermiddag ble det klart at det dukket opp et værvindu etter mange uker med drittvær i Erins massivet. Roland, som er like gira som meg, var som vanlig ikke vanskelig å be. Torsdag tok jeg fly ned til Milano, med håndbagasje, og Roland hentet meg med bilen full av utstyret mitt fra Østerrike. Etter en kjøretur på drøye tre timer ankom vi Ailefroide og parkeringen i ville og spektakulære Pré de Madame Carle. Med ryggsekker fulle av klatreutstyr og ski, gikk vi opp stien til den første hytta, Refuge de Glacier Blanc, på 2.550m. Grunnet dårlig vær og det faktum at det var en torsdag i mai, var vi de eneste gjestene. Dag 2 startet som forventet med skyfri himmel. Rett fra gjestestuevindu så vi et virkelig prakteksemplar av et fjell, Pelvoux på 3.943m, i rosarød morgensol.
Målet for dagen var ikke helt klart enda. Vi startet med oppstigningen til den andre hytta, Refuge des Ecrins på 3.170moh. Den er virkelig avsidesliggende og mangler hver form for luksus vi er vant til, for eksempel flytende vann eller mobildekning. Hytteverten var i overkant fransk/morsk, så vi deponerte utstyret og stakk ut igjen. De varslede ettermiddagsskyene var allerede kommet. Mens Roland tok seg en tur på Roche Faurio, benyttet jeg dagen til å inspisere morgendagens rute litt nærmere. Jeg gikk opp på Col de Ecrins og kunne med glede konstatere, at det fantes et spor, og at forholdene denne sesongen var gode, altså at man slapp å klatre over ispartier eller serac’er oppe på breen.
Resten av dagen gikk med brettspill, halv-soving og nytelsen av den enkle tilværelsen på en bortgjemt fjellhytte. Fjellene utenfor hytta var innhyllet i skyer og tåke. Men da vi «våknet» klokka 02.50 var det stjerneklart. Alt skulle ligge til rette for å ta den siste 4000ingen. Etter noe som skulle ligne en frokost, var vi de første som kom seg ut. I hodelyktenes lille lyseskinn traverserte vi en kort bratt bakke bak hytta og kjørte de 100 meterne ned til breen.
Etter en drøy time var vi allerede under hengebreen, som er full av sprekker og truende serac’er (istårn), som grunnet issmeltingen har blitt mer skummelt de senere årene. Issprangfaren sies dog å være kun moderat, og med riktig rutevalg samt krefter og akklimatisering til å gå fort gjennom utsatte partier, går dette ganske greit. Vi var godt i gang, og ved soloppgang klokka seks var i allerede på over 3.500 meter. Å følge skisporet oppover i dette fantastiske brelandskapet i de første solstrålene er virkelig flott. Man blir så glad at man ikke merker noe til anstrengelsen og den tynne lufta. Du husker det i hvert fall ikke i etterkant. Grunnet de gode forholdene har turen hittil vært fullstendig plankekjøring. Vi gikk alt på ski, og uten skarejern. Men nå skulle moroen begynne. Mens alle spor førte de få meterne opp til den lille sekundærtoppen Dome de Neige, 4.015m, var det ingen spor å se opp til Barre des Ecrins. Gjennom dyp snø laget bjørnesterke Roland et spor en renne opp til nordvesteggen, som er hovedveien på sommerstid. Under tørre forhold er denne eggen en moderat klyve-klatre tur. Men det som hilste oss velkommen, var en fullstendig nedsnødd knivsegg, med en 200meter bratt snø/klippe flanke på venstre side, og et stup på 1.000 meter på høyre sida. Pyntet med delikate skavler i forskjellige størrelser. Herfra var det uaktuelt å gå usikret, og klatreutstyret måtte fram. Samtidig var det ingen tvil at vi skulle fortsette. Det er verdt å kjempe for den siste 4000 meter toppen. Og ofre flygningen tilbake til Oslo, som, litt optimistisk, var scheduled til kl 16:45. Klatringen var litt mer krevende enn forventet. Men med en god del gravejobb fant jeg plasseringer for sikringene og sånt sett var dette helt innenfor.
Balanseringen på den ekstremt utsatte toppeggen, utsikten bort til de spektakulære nabotoppene Pelvouz og La Meije, og det å skikke ned i de grønne dalene 2.500 under oss, er virkelig akkurat det som gjøre alpinismen så utrolig fascinerende. Roland mente bare: Iatz wiss ma, warum ma ins des ontuan (tyrolsk, oversatt: nå vet vi hvorfor vi gidder dette her). Klatringen tok oss 2,5 timer, men det var verdt strevet. Klokka 10, den 27.5,2023 var lista fullført. Vi sto ved toppkorset til Barre des Ecrin, som de eneste i dag, og muligens de første i årets sesong (etter alt det dårlige været i april og mai). Veien ned til breen gikk greit, takket våre egne spor og en lang rappell. Og selv om snøen ikke inviterte til de kuleste linjene, er skikjøringen i dette arktiske landskapet spekket med sprekker og istårn en magisk opplevelse. Takket være en ganske sprø renne kom vi ned til ca. 2.400 på ski. Så var det bare å tusle ned stien tilbake til bilen. Og selv om 4000 lista er komplett, finnes det jo heldigvis tusen andre turmål igjen!
4000m topper...
Den første og nærmeste, kun to timer hjemmefra, Piz Bernina, 4.049m: 1990, 2002, 2018
Den meste kjente og peneste: Matterhorn, 4.478m: 2001, 2016
Den mest krevende: Aiguille Blanc de Peuterrey, 4.112m: 2015
Den teknisk vanskeligste: Schreckhorn, 4.078m:, 2008
Oftest besteget: Mont Blanc, 4.808m: 1996, 2007, 2011, 2016, og Allalinhorn, 4.027m, 2002, 2006, 2018, 2020
Mest emosjonelt: Allalinhorn, 4.027m, med 9 år gamle Maximilian: 2020
Familieturen: Breithorn, 4.164m, med hele familien Vivian, Nico, Maxi: 2021
Den farligste: kanskje Aiguille Verte, 4.122m (men under dårlige forhold/varme kan mange bli ganske farlige) 2013
Den beste på ski: Finsteraarhorn, 4.273m, og nedkjøring til Wallis: 2018
Den meste spektakulære traversen: Bishorn, 4.153m, til Weisshorn (4.505m): 2003
Takk til alle turkamerater, som var med på en eller flere 4000m topper!
Familie: Kona Vivian, barna Nicolai, Maximilian, mama Lore, broren Niki
Østerrikske venner: Andy, Kammi, Roland, Emanuel, Veronica, Vinzenz, Margit
Norske venner: Terje, Herman, Lars, Helge
Flere bilder fra Ecrins....
User comments
Missing title
Written by Kungfupanda 03.06.2023 17:10Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt oppringt av Coni: "Helge, Helge , Helge, det er meldt KANONvær over hele landet - men bare på onsdag!" Jeg: "Ja, skal vi dra på tur?" Coni: "Ja, kan du det?" Jeg: "Ja". Coni: "Så BRA! Jeg har allerede bestilt billetter..." (!)
Godt å se at du fortsatt er den samme, Coni!
Frekt turkonsept og en inspirerende flott tur! (-;
Helge
Gratulerer Coni !!
Written by Gunski 03.06.2023 08:47Fy søren så kult, du er RÅ! Fantastiske god rapport fra siste toppen :-)
Gratulerer
Written by mortenh 02.06.2023 22:36Gøy å lese rapporten din og mimre tilbake til vår egen tur til Barre. Var nok litt mer krevende forhold for dere ja.
Bra og morsomt skrevet og flotte bilder. Igjen: Gratulerer Coni!!
GRATULERER!!
Written by hmsv1 02.06.2023 08:04Gratulerer med fullført 4000-lista! Det var kult å lese rapporten fra den siste, og at du fikk bestige denne toppen med ski :) Ser ut som om det har vært en artig reise til siste topp med flere bestigninger av noen 4000ers. Håper kneet bli bra nok til at du kan gå ned 2000-3000m til fots igjen i fremtiden ;-)