Sønstebykollen (27.05.2023)

Helt siden Drammen ble slått sammen med Svelvik og Nedre Eiker, har det vært et gapende hull i min fullførte PF100-liste for Drammen. Nå var det på tide å tette det hullet.

Jeg kjørte til Svelvik og parkerte bilen på parkeringsplassen tilknyttet lysløypeanlegget i området. Den samme lysløypa startet jeg turen på også. Jeg kunne følge lysløypa helt til foten av Ebbestadkollen. Deretter ble det på vanlige stier mot kneika opp til Ebbestadkollen.
Det passet fint at det var flott utsikt sørover når jeg kom opp, for det var greit å stå litt i ro og nyte den mens pusten og pulsen fikk roet seg.

Ebbestadkollen er det sydligste punktet på en åsryg, hvor Sønstebyåsen er et av de nordligste. Så det var bare å følge ryggen nordover. Her oppe var vegetasjonen mer behagelig og åpen å gå i. Tett blandingsskog nede ved foten av åsen var blitt erstattet av furuskog og blåbærlyng oppe på toppen.

Det ble en fin tur nordover, mer kupert enn jeg hadde forestilt meg ut fra kartet. Men jeg kom fram til toppen i fin stil, og kunne igjen konstatere at PF100-lista for Drammen er fullført.

For å få en runde ut av turen så fortsatte jeg på stien nordover, etter hvert ble den blåmerket, til nordenden av Ebbestadvannet. Derfra gikk turen sørover på andre siden av vannet. Det er bratte forhold langs Ebbestadvannet, på begge sider, så stiene går ikke langs vannet, men oppe på nærliggende høydedrag. Så det ble opp igjen, på en navnløs kolle jeg fulgte hele veien til sørenden av Ebbestadvannet. Dette var eneste gang på turen jeg faktisk så vannet.

Fra Ebbestadvannet til bilen kunne jeg følge det samme nettverket av lysløyper jeg hadde startet turen på.