Skaihøe - ingen sky high opplevelse (18.05.2023)  

I tur og orden hadde ambisiøse planer for turer i Nordland gått i vasken pga entydig elendige værmeldinger for langhelgen, og også et sekundært ønske om toppturer sør i Møre og Romsdal hadde blitt skrinlagt pga høygradig ambivalens fra Yr.no sin side. Så da ble tredjevalget hytten... Flotte meldinger for østnorske fjell for Kristi Himmelfarts Dag, og tok sats på Skaihøe med bestigning fra sørsiden(Liasætrin), regnet med at her fortsatt var rikelig med snø i likhet med Valdres. Like etter avkjørsel fra hytten kom jeg på at GPS lå vel bevart igjen på hytten, men tenkte at Skaihøe via sørflanken var grei skuring og snudde ikke. Rikelig med snø på Valdresflye, men fikk litt bange anelser da jeg beveget meg nedover Sjodalen, her hadde det smeltet betenkelig mye. Og da jeg fikk fjellet i øyensyn litt forbi Lemonsjøen, så jeg at også i sørflanken på Skaihøe hadde våren kommet langt, her var såvisst ikke i nærheten av snømengdene Valdres fortsatt har å by på. Bestemte meg etter litt vurdering å forsøke Skaihøe fra nordsiden og kjørte i retning Finndalen. Ved Nørdre Øyagarden Vinterparkering var det tvert slutt; en snøfonn sperret videre innkjørsel på bomveien videre innover Finndalen. Tok skiene på nakken og trasket innover, delvis på snø og delvis på grus, måtte etterhvert lokalisere gangbro over Finna, som gikk stri i vårløsningen. Uten GPS og en Pb-app som ikke hadde dekning var ikke dette helt lett, og det ble "bro-søk" langs bredden av Finna et stykke i ikke veldig enkelt terreng før jeg omsider lokaliserte broen, som lå vesentlig lenger inne i dalen enn "vel 1 km" som bonden jeg hadde snakket med på Øyagarden vinterparkering hadde angitt. Vel over broen spissrotgang skrått oppover i stedvis tett bjørkeskog. Over skoggrensen flere snøbare rabber, lenger oppe klarte jeg stort sett å følge snøfelt i retning toppen. Stri vind 10-12 sekundmeter rett i mot, og klarværet som hadde vist seg tidligere på morgenen ble nå avløst av mer skyer. Elendig dagsform, og kjente godt til skade i høyre legg pådratt for noen dager siden.

Gikk nordvest for toppen og inn på toppen fra vestlig kant, relativt bratt siste stykket, bra fast snøkvalitet.
Toppvarden var stor og meget forseggjort. Bra utsikt østover, mens Jotunheimen nå var godt innpakket i skyer

Nedkjøringen ble atskillig mer oppløftende enn den tunge oppstigningen, med fast slushsnø og kunne sette fine svinger helt ned til tregrensen, dog temmelig trått. Ned skogen ble det noen gjennomslag, men ikke av verste sort, og kom meg rimelig greit ned til broen, omtrent samme rute som oppturen. Kreativ bæring av ski og skisko tilbake til bilen. Helhetsinntrykket av turen ble; sammen med småartig nedkjøring, løftet noe av relativt tallrike mogop i blomst.