Kaldfonna (18.05.2023)  

- Vårskitur i mektig landskap

Med varsel om økende vind i fjellet og muligens litt mer skyer utover dagen, la vi tidlig i vei til Sunndalsøra Kristi Himmelfartsdag. Det lå et skydekke over Molde på morgenen, men webkameraene i Sunndalen vitna om klarvær i samsvar med meteogrammene fra yr.no.

Skydekket fulgte imidlertid med oss på veg innover og innen vi var klare til start var det blitt overskya. Med forsiktig optimisme la vi i allikevel i vei på den flotte stien opp mot Hareimdalen. Det var kommet litt nysnø 17. mai, noe som vi håpte skulle gi fine forhold på denne turen. Skia kom på ved snaue 500 meter, her var allerede spor av nysnøen. Innover Hareimdalen sprakk skydekket gradvis opp og innen vi nådde Hareimdalsfalla var det igjen blitt skyfri himmel over oss.

Sett i ettertid hadde jeg tydeligvis gjort for dårlig research på denne bratte oppgangen. Etter å ha kryssa opp på godt skiføre, tok vi på stegjern og fortsatte den tydelige traversen under bandet på toppen. I enden av denne møtte vi en nedisa kjetting på en islagt svahammer. Selv med isøksa, som lå igjen i bilen, hadde det vært svært risky. Vi returnerte, samtidig som vi lette etter alternative oppganger, da vi så en iøynefallende svakhet i bandet. Opp for å sjekke, og ganske riktig, her var også kjetting/vaier. Vi hadde lagt igjen en del tid, selv om vi ikke hadde surra like mye rundt som GPS-signalene.

Vi fortsatte over vatn 1114 med sola rett i mot, og satte kursen for sørryggen på Kaldfonna. Kram nysnø ga godt feste opp bratthenget. Noen skyer begynte å drive inn, men utsikten var fortsatt god fra toppen. Og sola fulgte oss ned igjen sørsida. Nysnøen var blitt treig, men rett ved sida av var det avblåst og soltint skare, som straks fikk navnet "premium slush". Returen gikk greit videre med mer skya vær og fuktig og mer treig nysnø. Turen ned skogen i joggesko til grønn skog, kvitveis og fossedur ga en fin avslutning på nok en opplevelsesrik tur.

© Geir Ingebretsen