Bomtur til Lavskarrenna nok en gang. (02.04.2023)
Written by Solan (Atle Solholm)
| Start point | Soggemoen (50m) |
|---|---|
| Endpoint | Soggemoen (50m) |
| Characteristic | Snowshoe trip |
| Duration | 9h 41min |
| Distance | 16.6km |
| Vertical meters | 2,671m |
| GPS |
|
| Ascents | Norafjellet (959m) | 02.04.2023 |
|---|---|---|
| Norafjellet sør (958m) | 02.04.2023 |
Store Trolltind har en sørøstrygg, en nordøstrygg og en vestrygg. Sørøstryggen er kort, og strekker seg bare ned til Bruraskaret [ca. 1560 m.o.h.]. Nordøstryggen er ei yndet klatrerute fra Nordre Trolltind og opp på Store Trolltind. Vestryggen har to skar, Lavskar og Høgskar, som deler ryggen i tre (bilde #3), slik at vi får to separate topper, kalt henholdsvis Vestre Trolltind [1708 m.o.h.] og Trollklørn [1701 m.o.h.]. Fra Lavskar går det ei bratt renne ned til Adelsbreen, og det skal være mulig å komme seg opp denne, i hvert fall om vinteren når det er mye snø. Renna smaler imidlertid inn i overgangen mellom midtre og nedre tredjedel, og der den er på det smaleste, har det med å danne seg et isfall straks det blir litt tøvær; slik at man må beherske isklatring om man skal komme seg opp her når det lir litt utpå våren.
Jeg har tidligere forsøkt tre ganger å komme meg opp lavskar-renna uten å lykkes. Første gangen valgte jeg en alternativ vei, og kom meg opp på Store Trolltind likevel. De to andre gangene snudde jeg og gikk ned igjen. Turbeskrivelsene fra disse turene finner du her:
1. To Mt Store Trolltind Via Mt Norafjellet and Mt Trollklørn
2. Via Norafjellet til Lavskar-renna
3. Til Lavskar med teleskopstige
Denne gangen trodde jeg at jeg stilte bedre forberedt enn de foregående gangene, ettersom jeg hadde med meg både stegjern og isøks; og ellers var det nå såpass tidlig på våren, at jeg så for meg at isfallet i nedre del av renna ikke hadde rukket å bli så høyt enda. Men der skulle det vise seg at jeg tok feil.
![Bilde #6: Soggefjellet [1357].](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20230518_646646f696992.jpg?p=xtralarge)
Snømengden denne dagen fordelte seg slik at jeg valgte å gå med Snowline-brodder fra Soggemoen og opp på Norafjellet (bilde #2). Flekkvis lå der riktignok en del snø her og der, men den var stort sett såpass hardt sammenpakket at man ikke tråkket noe særlig gjennom. På Norafjellet (på sørtoppen), stanset jeg så, og byttet til truger (bilde #4); slik at jeg gikk med truger oppover dalføret nedenfor Adelsbreen, såvel som over selve breen. Like nedenfor inngangen til Lavskarrenna skiftet jeg så fra truger til stegjern (bilde #8), og gikk med stegjern og isøks oppover nedre delen av renna.
Jeg hadde som sagt håpet på at det såpass tidlig på våren bare skulle være snø å gå på oppover i lavskarrenna, men det samme isfallet som jeg hadde møtt de foregående gangene, møtte meg også i dag. I dag fremstod isfallet riktignok ikke som en 3 meter høy isvegg, slik det har vært ved et par anledninger tidligere; i dag fremstod det mer som 3 avsatser som hver var omkring en meter høy. Det gikk greit å komme seg opp den første, for der var ikke isen så hard, så jeg følte jeg fikk godt feste for stegjerna. Når jeg skulle forsøke meg på den neste avsatsen, så følte jeg meg imidlertid utrygg, dels fordi stegjerna forskjøv seg under skoene og ikke satt skikkelig, og dels fordi det ble feil å skulle dra seg opp på neste avsats med bare én isøks. Jeg kunne klart å trekke meg opp, om jeg tok tak i isøksa med begge hender (med høyrehånd på skaftet, og den andre fremme på selve øksepartiet), men om isøksa da skulle slippe taket i den harde isen, ville jeg mistet taket med begge hender, for der var ikke noe annet å holde seg i, og da ville jeg kunne komme til å tumle et godt stykke nedover den islagte renna. Jeg forsøkte å stroppe stegjerna bedre fast i turskoene uten å lykkes nevneverdig med dette; og så var det bare å lytte til fornuften, som med all tydelighet sa at det ville bli for farlig å fortsette. Jeg kommer nok til å gjøre nye forsøk på å komme meg opp denne renna, men da må jeg for det første finne en bedre måte å stroppe stegjerna til turskoene på; og så må jeg ha én isøks i hver hånd, og eventuelt tau og isplugger slik jeg kan klatre på led og sikre etterhvert som jeg jobber meg oppover.
På tilbaketuren benyttet jeg fottøyet i motsatt rekkefølge. Først klatret jeg med stegjern ut igjen av renna, og ned til der jeg hadde "parkert" truger og skistaver. Deretter gikk jeg med truger over Adelsbreen og like ned til Norafjellet, hvor jeg skiftet til Snowline-brodder, som jeg gikk med til jeg var nede igjen på Soggemoen. Der det var tørr snø, kunne man saktens mange steder gått med bare vanlige turstøvler, men det var mange steder glatt og isete, slik at jeg nok ville brukt veldig mye tid på å holde meg fast i trær og annet underveis, om jeg ikke hadde hatt brodder eller ispigger denne dagen.
User comments