Sunnfjordbjørnen - Balestrand, 366/404 (13.05.2023)

Sunnfjordbjørnen har lenge vært på ønskelisten, og endelig klaffet det med vær, føreforhold og tid. Vegen over Gaularfjellet er vinterstengt, og i følge statens vegvesen så skulle den åpnes 1. mai i år. Jeg drøyde derfor til etter 1. mai med å planlegge turen, Jeg valgte å følge Stigun sin rute. Vi kjørte til Utsikten Gaularfjellet på fredag kveld og la oss til å sove i bilen på rasteplssen.

Våknet tidlig neste morgen av at sola skinte inn i bilen. Det var bare å komme seg opp å gjøre seg klar til tur. Stigun hadde startet på en parkeringslomme litt nedenfor utsikten, men jeg valgte å starte fra selve utsikten. Var bratt og tungt i starten med snø med tendens til slusj, så gikk rolig oppover mot kraftlinjen som jeg fulgte mot Djupgjelsgrovi. Fulgte så på oppover mot Vardeeggi. På selve ryggen var det lite snø og mye stein som stakk opp, men litt nedenfor var det greit. Det var endel gamle spor som gikk her også.

Jeg var veldig spent på den delen som går under Gottopphesten, og da jeg kom opp på Vardeeggi og så veien videre så den veldig bratt og skummel ut. Fulgte gamle spor ned litt over 100 høydemetre til der hylla som følges under Gollopphesten starter. Det så heldigvis ikke så skummelt ut når man kom på nært hold, men det var gått noen små sørpeskred over de gamle skisporene her, men det var tidlig på dag så lite sannsynlig at det skulle gå nye med det første. Uansett gikk jeg dette stykket i raskt tempo. Jeg fortsatte videre over den breie fine ryggen mellom Norddalsvatnet og Skardalsvatnet. først litt ned og så opp igjen til 1487 toppen. Det gikk skispor her også, men de må ha vært noen dager gamle for de gikk flere ganger over steiner som hadde smeltet frem. Fra 1487 toppen var det også noen høydemetre ned før oppstigningen til Sunnfjordbjørnen. Flatt topparti, men gps viste vei til høyeste punkt. Utrolig flott utsikt fra toppen. Flere kommunetopper ble identifisert, blant annet Grovabreen som ligger som nærmeste nabo i nord. Hadde brukt ca fire timer til toppen.

Nøt utsikten en liten stund før jeg gikk samme vei tilbake. Jeg hadde tenkt meg oppom Gottopphesten på vei tilbake, men kjente antydning til gnagsår og hadde tenkt meg på Ålfotbreen dagen etter så droppet det, men gikk innom høyeste punkt på Vardeggi. Fra Vardeggi fulgte jeg nogenlunde samme vei tilbake til utsikten som jeg hadde gått opp. Vardeggi er tydeligvis en populær randotopp og randofolkene randt elegant ned til veien litt nedenfor utsikten.

Sunnfjordbjørnen var en utrolig flott tur, som virkelig kan anbefales som vårskitur fra utsikten på Gaularfjellet. Bjørn ventet på utsikten med bilen, han hadde vært turist i Balestrand mens jeg var på tur.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland