Storebottegge, Såta og en del dyreliv. (07.05.2023)  6

Written by Erling (Erling Juul) GSM

Start point Hydalsvegen vinterparkering. (1,127m)
Endpoint Hydalsvegen vinterparkering. (1,140m)
Characteristic Backcountry skiing
Duration 9h 40min
Distance 36.0km
Vertical meters 1,161m
GPS
Ascents Storebottegge Ø1 (1,824m) 07.05.2023 12:48
Storebottegge (1,829m) 07.05.2023 13:04
Sørøst for Storebottskardet (1,705m) 07.05.2023 14:28
Mørekvamberget Nord (1,627m) 07.05.2023 15:10
Mørekvamberget (1,631m) 07.05.2023 15:21
Såta (1,692m) 07.05.2023 16:10
Visits of other PBEs Hydalsvegen vinterparkering (1,130m) 07.05.2023 08:47
Harahorn p-lomme ved stistart (1,141m) 07.05.2023 18:21

Storebottegge hadde jeg tenkt til å besøke i påsken, men jeg fant ikke veien til Vavatn, så den turen ble utsatt. Med ganske bra værvarsel for 7.mai hadde jeg siktet meg inn på lang søndagstur med mye bilkjøring og skigåing.

Allerede kvart over 5 søndag morgen dro jeg hjemmefra. På veien oppover fra Drammen til Hemsedal så jeg to rådyr før Kløftefoss; det ene sprang ut i veien rett foran meg, men panikkbremsing gjorde at det fortsatt lever. Hjortene jeg så lenger oppe i Hallingdal holdt seg i veigrøfta, mens grevlingen i veien nok hadde blitt påkjørt av bil i løpet av natten.

Veien til Vavatn fant jeg denne gangen, og jeg gikk av gårde på nysmurte fjellski med blå ekstra allerede kvart på ni. Over Vavatn gikk det fint på skaren. Må ha vært rundt -10 der. Kulden bet i kinnene.

På vei oppover bakken mot Storebotten på cirka 1200 moh så jeg et loddent dyr som luntet oppover, og konkluderte ganske kjapt med at det var jerv. Avstanden var kanskje 200 meter, så ikke så lett å bedømme egentlig. Dyret snudde seg og så mot meg og fortsatte oppover bakken vekk fra meg. Jeg la på skifeller og gikk opp dit jeg visste den hadde gått og tok noen bilder av sporene fra dyret. Jeg trodde fortsatt det var jerv til tross for at sporene syntes å være ganske små. Men er det jerv så langt sør i Norge? Etter å ha konsulert internett og eksperter var svaret at jeg så en rev. Får skylde på sterkt sollys.

På toppen av den første bratte bakken var det av med feller igjen før det gikk ganske radig de to neste kilometrene opp Storebotnen, og så var det feller på igjen i et område rundt 1400 moh hvor det var ganske bratt. Skifellene ble tatt av igjen nok en gang før en meget slak oppoverbakke til drøyt 1500 moh hvor jeg hadde min første rast på turen. Føret var upåklagelig så langt og været her var helt perfekt; kaldt og lite vind. Satt her og studerte potensiell nedgang til Storebotnen fra Såta og bestemte meg for at den burde gå ned et skar mellom Såta og "Sørøst for Storebottskardet". Jeg var ikke innstilt på å gå ned den bratte sørsiden av Såta uten å ha gått opp der først.

Etter en god hvil bar det oppover bakken helt til topps på Storebottegge hvor skifellene ble lagt nederst i sekken. På toppen var det noe vind uten at den var direkte plagsom. Men jeg følte ikke for å sette meg ned der oppe heller, men vaset litt rundt og nøt utsikten til Jotunheimen som føltes ganske nær. Utsikten ble spesiell fordi toppområdet er stort og meget flatt. Får kanskje litt flyfølelse der oppe.

Fra Storebottegge ble det skråkjøring til høyeste skaret mot "Sørøst for Storebottskardet". Planen var å få en lang og slak motbakke til toppen slik at jeg slapp å legge på skifeller igjen, men jeg smurte om til fiolett spesial som fungerte bra i oppoverbakken. Fortsatt var det ganske hardt føre med ørlite styresnø på toppen. Helt perfekt.

Oppe på "Sørøst for Storebottskardet" ble det nok en matpause og dette ble den eneste gangen jeg satt meg ned på en topp for å spise niste på denne turen. Vinden var nærmeste fraværende her, så det var fint å sitte der i sola.

Videre mot Såta fant jeg ut at jeg ville holde høyden ved å gå over Mørekvamberget. Det var kanskje ikke så lurt for det var nok en omvei og høydemetere og tid sparte jeg ikke.

I bakken oppover mot Såta var forholdene annerledes. Jeg sank ned i snøen 5-10 cm. Om det var mer nysnø eller om skaren var i oppløsning vet jeg ikke, men med kun fiolett spesial sugde bakken krefter ut av meg. På toppen av Såta så jeg akkurat tre randoneeturister som var på vei over kanten mot sørsiden av Såta. Jeg tok ikke sjansen på å følge etter dem, men så meg heller litt rundt på toppen. Fin utsikt derfra og en annerledes opplevelse enn Storebottegge.

Nå snudde jeg nedover og nordover igjen og fant helt greit den lille dalen som går nedover mot Storebottjerne. Det er ganske trangt der, så det bla mange vendinger for å komme seg ned; jeg tar jo ikke av meg skiene selv om svingteknikken min på fjellski med BC-bindinger er ganske dårlig og ikke innbyr til telemarkkjøring. Helt i bunn gikk jeg på trynet i et uventet hardt snølag.

Ut Storebotnen var av det seige slaget med litt gjennomslag og dårligere glid enn det var innover tidligere på dagen. Endelig nede på Vavatn var det også gjennomslagsføre og nå var det tid for å legge om til enda mykere smurning. VR60 fungerte bra på de siste 3 kilometrene til bilen.

På veien hjem var det ikke like mye dyreliv som på vei oppover til Hemsedal, men en grevling krysset veien foran meg med livet i behold. Oppsummert så jeg altså rådyr, hjort, reinsdyr, grevling, rev og rype på denne turen.

I greit driv over Vavatn med Såta som blikkfank."Sørøst for Storebottskardet" skimtes i bakgrunnen.
I greit driv over Vavatn med Såta som blikkfank."Sørøst for Storebottskardet" skimtes i bakgrunnen.
I dette området så jeg et dyr som jeg trodde var en jerv. Bare jeg vet hvilke to pixler som viser dyret. Men enden på visa var at jeg hadde sett en rev.
I dette området så jeg et dyr som jeg trodde var en jerv. Bare jeg vet hvilke to pixler som viser dyret. Men enden på visa var at jeg hadde sett en rev.
Reinsdyrspor og revespor.
Reinsdyrspor og revespor.
Rype.
Rype.
Reinsdyr.
Reinsdyr.
Bilde av Såta tatt fra rasteplassen min. Nedgangen min fra Såta er utenfor bildet til høyre.
Bilde av Såta tatt fra rasteplassen min. Nedgangen min fra Såta er utenfor bildet til høyre.
Toppvarden på Storebottegge. Jotunheimen i bakgrunnen.
Toppvarden på Storebottegge. Jotunheimen i bakgrunnen.
Er det virkelig Jostedalsbreen lengst borte til venstre for Hurrungane?
Er det virkelig Jostedalsbreen lengst borte til venstre for Hurrungane?
"Sørøst for Storebottskardet" foran Såta. I høyre del av bildet ses Reineskarvet antar jeg.
"Sørøst for Storebottskardet" foran Såta. I høyre del av bildet ses Reineskarvet antar jeg.
Juklevannet mellom Store og Vesle Jukleeggi.
Juklevannet mellom Store og Vesle Jukleeggi.
Fra "Sørøst for Storebottskardet" ser jeg mot Storebottegge til venstre og den store hvite flaten på Ranastongi til høyre.
Fra "Sørøst for Storebottskardet" ser jeg mot Storebottegge til venstre og den store hvite flaten på Ranastongi til høyre.
Toppen av "Sørøst for Storebottskardet" hadde ingen varde. Storebottegge i bakgrunnen.
Toppen av "Sørøst for Storebottskardet" hadde ingen varde. Storebottegge i bakgrunnen.
Fra "Mørekvamberget Nord" mot Mørekvamberget.
Fra "Mørekvamberget Nord" mot Mørekvamberget.
Fra Mørekvamberget med snødekte Såta i bakgrunnen.
Fra Mørekvamberget med snødekte Såta i bakgrunnen.
Fin varde på Såta.
Fin varde på Såta.
Utsikt fra Såta mot massivet hvor Veslebotnskarvet er høyest.
Utsikt fra Såta mot massivet hvor Veslebotnskarvet er høyest.
Harahorn ser ut som en fin randotopp. Kanskje neste vinter?
Harahorn ser ut som en fin randotopp. Kanskje neste vinter?
Ferdig med sesongens lengste skitur. De tre "rødnålene" jeg besøkte på turen ses alle over den hvite bilen som parkerte ved siden av meg.
Ferdig med sesongens lengste skitur. De tre "rødnålene" jeg besøkte på turen ses alle over den hvite bilen som parkerte ved siden av meg.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.