Hurrbreatinden med surr i tåka (29.04.2023)  

Planen på dagens var Hurrbreatind og Veslfjelltind. Det var meldt mye snø og vind på morgenen, så vi drøya morgenen i teltet en stund.

Det ble overskya og greit på vei opp, men 10 min fra første topp kom tåka og det blåste opp noe inni granskauen. Vi kåla rundt på toppen og var ikke helt sikre på om vi hadde vært på selve toppen, men kryssa fingrene og skjønte at det ikke var annet å gjøre enn å komme seg ned.

Da vi stod med skiene på var Torgrim sikker på at Krossbu har den ene veien og jeg den andre. Ja okei, så turen blir ikke bare kortere enn vi trodde, men det blir spennende å se om vi kommer oss hjem også tenkte vi da. Et kompass lå i teltet og ett hjemme, så vi måtte stole på magefølelsen eller grave oss ly og vente. Sist gang vi var usikre på veien ned i tåka leda Torgrim oss laaangt ut på en skavl vi plutselig så enden på ved Storstygge-Svånåtind i Dovre, så magefølelsen min fikk styre denne gangen. Retninga mot Krossbu var ok den, men nedturen ble kjedelig. Måtte kjøre i tempoet til en krøkkete dame på 100 med rullator det første stykket, og da vi kom under tåka så vi at vi hadde bomma og havna for langt til høyre for Krossbu. Kom på nedsiden og ikke oversiden av ryggen til punktet på 1732 over Veslfjellet. Men men, sånn blir det når man er dårlig til å gå tur i tåkevær.

Nede i teltet nå så vi at vi hadde truffet på riktig punkt på toppen, så da var det hvertfall ikke helt bortkastet. Er jo egentlig ikke noe toppturvær den helga her med tåke, vind og snø, så vi får se hva det blir til i morgen. Kompasset skal med hvertfall, kjedelig å havne i Leirdalen i stedet for ved Krossbu haha.

© Nora Øien Swensen

© Nora Øien Swensen

© Nora Øien Swensen

© Nora Øien Swensen