Klevanuten og Rjoandeggi i Voss (27.04.2023)
Written by ØyvindBergkvam
Ascents | Grånakken (1,102m) | 27.04.2023 13:32 |
---|---|---|
Søre Rjoandeggi (1,212m) | 27.04.2023 13:32 | |
Klevanuten (1,252m) | 27.04.2023 15:16 | |
Rjoandeggi Nord (1,339m) | 27.04.2023 16:17 | |
Visits of other PBEs | Hellestøl (821m) | 27.04.2023 14:12 |
Fangstgrav II under Klevenuten (1,095m) | 27.04.2023 14:56 | |
Fangstgrav I under Klevenuten (1,165m) | 27.04.2023 15:06 |
Etter en snartur oppe på hytta parkerte jeg på den store p-plassen i Ljosandbotn. Hovedmålet denne dagen var å endelig komme meg opp på Rjoandeggi! Det lå mye snø igjen oppe på fjellet, og skiføret var det lite å utsette på. Jeg ruslet oppover Ljosanddalen og stadig ble utsikten bedre når jeg så meg bakover. Turens første mål, Klevanuten, nærmet seg stadig. Litt småkladding ble det oppover lia mot toppen, men dette gikk heldigvis over når jeg kom meg opp i høyden. Fra toppen av Klevanuten ruvet nordtoppen på Rjoandeggi nesten hundre meter over meg i vest, ellers var utsikten upåklagelig. Herfra kunne jeg se kjente topper i flere retninger, bare fra en annen kant enn jeg vanligvis pleier å se de.
Turen gikk så bratt ned i Klevaskaret og videre opp på andre siden. Oppe på høyden så jeg varden på Rjoandeggi en drøy kilometer lenger sør. Følelsen av å gå på Norges tak dukket opp igjen, slik den ofte gjør når jeg går i slike omgivelser. Det var rett og slett utrolig flott der oppe! Vel oppe på toppen ble det en god og lang pause, og jeg bestemte meg fort for å følge ryggen hele veien bort til sørtoppen. Dette ble en helt nydelig dag på tur!
Søre Rjoandeggi var en markert knaus oppe på denne store fjellryggen, og foruten en flott varde var toppen også skiltet. Herfra suste jeg ned til Grånakken før jeg etter hvert kom meg ned igjen i dalen. Nå hadde sola laget litt spennende gjennomslagsføre enkelte steder, og jeg tok det veldig forsiktig tilbake igjen til bilen.
Turen gikk så bratt ned i Klevaskaret og videre opp på andre siden. Oppe på høyden så jeg varden på Rjoandeggi en drøy kilometer lenger sør. Følelsen av å gå på Norges tak dukket opp igjen, slik den ofte gjør når jeg går i slike omgivelser. Det var rett og slett utrolig flott der oppe! Vel oppe på toppen ble det en god og lang pause, og jeg bestemte meg fort for å følge ryggen hele veien bort til sørtoppen. Dette ble en helt nydelig dag på tur!
Søre Rjoandeggi var en markert knaus oppe på denne store fjellryggen, og foruten en flott varde var toppen også skiltet. Herfra suste jeg ned til Grånakken før jeg etter hvert kom meg ned igjen i dalen. Nå hadde sola laget litt spennende gjennomslagsføre enkelte steder, og jeg tok det veldig forsiktig tilbake igjen til bilen.
User comments