Pico Mijas og nærkontakt med slange (24.04.2023)  

Flere ganger sett opp på Mijas de siste dagene; høy pf og presumptivt flott utsiktstopp, og gledelig nok ga Bente etter for mitt "mas" om å bli med. Strålende vært da vi kjørte fra Estepona, ville trolig bli en varm dag, og intensjonen om relativt tidlig start slo ikke helt til.. Ikke så verst stor parkering med plass til 15-20 biler, og stistart oransjemerket rute like over veien.

I starten fin nokså lettgått sti i skog, og et lengre strekk horisontalt sørvestover.

Hadde lest Ole Petter sin turrapport fra 2015 og var obs på slanger, men tydelig ikke observant nok, for idet jeg ruslet bortover stien kikkende på Pb-appen for å sjekke at vi var på rett vei, kommer det; imponerende behersket, fra Bente som gikk noen meter bak meg: "her ligger det noe, jeg tror du tråkket på den". Og ganske riktig, midt på stien lå det en liten grå/olivengrønn slange delvis sammenkveilet med bare litt bevegelse. Enten var den skadet, vet at noen(annen, ikke jeg...) hadde trådt på den, eller så var det samme type atferd som man gjerne ser hos hos hoggormunger; de bare ligger i ro og prøver ikke å stikke av når et menneske er i nærheten. For etter nitid googling fant vi ut at dette måtte være et ungt individ, høyst trolig av en Montpellier slange, som er temmelig vanlig i Andalusia (de 2 andre vanlige artene avbildet på "Snakes in Spain/Andalusia" ser helt annerledes ut, og en hoggorm-art som det skal finnes 5 forskjellige av i Spania var det definitivt ikke). Arten er giftig men lite farlig, med gifttenner bak i munnen. Voksne individer skal visstnok kunne bli to meter lange(!)... Resten av turen var fokus meget mer på stien, og ved sjekk av GPS/kart stoppet man helt opp..

Etter nevnte lengre horisontale parti begynte stien å stige, og oppover bar det i tallrike slyng, etterhvert med mer løs grus og stein. Godt og varmt og lite vind var det, og over ca 700 meter begynte Bente å bli mer og mer svimmel og sliten og vi tok flere gode pauser oppover, bl.a i skyggen av et pinjetre. Rikelig drikke og leskelige frukter hjalp også noe og snart bar det videre oppover.

Skogen omkring toppen var i likhet med flere turområder vi har besøkt de siste dagene, rammet av skogbrann. Solen stod nå ikke langt fra senit, himmelen var "navy blue" og deler av Middelhavet som vi kunne se under oss lå stedvis som et speil. Det var mao mer enn godt og varmt, og det var helt innafor å føle seg dyktig sliten.
God pause på toppen, med mat og drikke og beundring av utsikten
Bente gruet seg for nedoverturen med det løse underlaget, men det gikk heldigvis bedre enn fryktet.
Solen stod nå rett inn i sørvestflanken som vi hadde gått opp og som vi også benyttet for nedturen, og vi var glad da vi omsider fikk øye på bilen. Biltermometeret viste 26C etter at vi hadde kjørt et lite stykke, og is og cola (og RedBull til sjåføren) snopt i tettstedet Mijas smakte himmelsk og gjorde at både krefter og humør snart var på topp igjen. En flott tur, men (sitat Bente) " i høgsta merket"; vær og terreng og høydemeter tatt i betraktning.