Punkt på Fresvikbreen, x-kommunetopp Vik i Sogn (02.04.2023)

Yr meldte strålende vær så vi bestemte oss for å prøve oss på Fresvikbreen. Fresvikbreen var i mange år høyest i Vik i Sogn, men den har dessverre måtte gi tapt for varmere klima og er nå smeltet ned så mye at Nummestolane som ligger rett i nærheten er høyest. Jeg har vært på Nummestolane tidligere, men ville vise Fresvikbreen den siste ære og ta meg en tur til topps på den også. Jeg fant Ole Petter sin fine rapport og bestemte meg for å følge hans rute. Vi kjørte opp til Jordalen på fredag kveld. Tunnelen opp hadde blitt oppgradert siden Ole Petter var der så nå var det veldig fin tunnel opp. Den var ny i 2016. Det var mange parkeringsmuligheter oppover dalen, alle med vipps betaling. Vi kjørte helt inn til innerste gården på Nosi. Det var mulig å parkere rett ved fjøset her, men siden vi skulle overnatte i bilen så kjørte vi noen få meter tilbake til en stor og fin parkeringsplass. Her kostet det 70 kr pr døgn og betales med vipps. Vi rigget oss til for natta, klokka var sent og det var en nydelig stjernehimmel over oss.

Neste morgen våknet vi tidlig. Det var kaldt ute, så vi heiv i oss frokost, spente på oss skiene og fikk spent på oss pulkene og gikk de få metrene bort til fjøset og fulgte så skuterspor videre langs veien innover dalen. Etter en god kilometer krysset veien over elva og her tok skutersporene slutt. Ingen spor fremfor oss. Vi gikk innover dalen og gikk noe lavere enn veien. Da vi kom til Nesdstedalen kom vi inn i sola, men det var en kald trekk så var ikke så mye varme å få. Veldig bra skiføre, men hadde gått noen småskred i de bratte fjellsidene rundt oss. Det gikk sakte men sikkert oppover mot Øvstedalsvatnet. Vi fant ett fint og trygt sted å slå leir litt forbi Prestestølen etter nesten ni kilometer og noen høydemetre som føltes relativt lettgått tross tung pulk. Slo opp telt og lagde en fin leirplass. Sol fra blå himmel, men siden skredvarselet var på tre i dag men skulle gå ned til 2 i morgen valgte vi å ta en rolig ettermiddag i teltet og spare toppturen til neste dag. Sola varmet godt i teltet og vi koste oss og slappet av. Ikke ett menneske å se, ingen liv i alle stølene vi passerte på veien, kun spor etter hare, rev og rype.

Neste dag var det kaldt og ikke så fristende å krype ut av soveposen, men jeg kom meg ut til slutt og kom meg avgårde mot toppen. Bjørn var ikke så ivrig på topptur, så han ble igjen i teltet. Jeg krysset Øvstedalsvatnet og prøvde å bestemme meg for hvor det var best å gå opp til Leitet. Det var veldig mye snø og umulig å se hvor sommerveien var, men det var fast og fint å gå, ett par steder nesten litt for hardt, men hadde kortfeller på og stort sett satt skia bra. Krysset vannet og gikk oppover dalen. Prøvde å finne mest effektive ruten opp. Det var noen skavler og vindskapte formasjoner som måtte unngås. Været var helt topp, blå himmel og sol. Fresvikvarden stakk opp fra snøen. Ole Petter hadde satt kursen mot breen i sørenden av Øvre Breidavatnet, men jeg synes det så rotete ut å gå opp der, med masse snøformasjoner, så jeg fortsatte videre oppover mot Langafonnvatnet og rundet varden nord for 1289 toppen og fant en veldig grei rute opp til 1414 høyden, dette var det bratteste partiet på turen så tok på langfellene for å få skikkelig feste og så var det bare å følge videre oppover mot breen. Litt småkupert bortover før jeg kom inn på breen, og så var det bare siste langdryge stigningen til toppen. Gpsen hjalp med å finne toppunktet markert på peakbook, for det er ikke lett å finne på det store topplatået. Flott utsikt i alle retninger fra toppen. Ble en liten pause på toppen før jeg satte kursen tilbake til teltet, nå uten feller på skiene. Stort sett greit å renne ned, men noen steder gikk jeg delvis gjennom skaren så det lugget litt. De første menneskene jeg traff på turen var to mannfolk som jeg traff rett nedenfor Jashaugbu. De hadde gått fra Vikafjell og var på vei til Fresvikbreen. Jeg gikk innom Jashaugbu, der var inngangsdøren helt nedsnødd, så tydeligvis ikke vært noen her siden forrige snøfall ihvertfall. Kom tilbake til teltet etter ca 6,5 timer på tur og tok en god pause der. Bjørn hadde pakket sammen mesteparten så det var bare å få ned teltet og gå de siste kilometrene ned til bilen. Fulgte sporene våre fra dagen før. Vi traff kun en dame, men var masse spor etter folk som hadde snørekjørt med hund i Nestedalen. Solen forsvant fra dalen og det begynte å bli kaldt så det var godt å komme til bilen og få vamen i seg. Utrolig flott tur som virkelig kan anbefales. Relativt lettgått terreng selv om det blir lange avstander.
Bjørn var med til basecamp. Han har også skrevet en historie om turen på BStur.no : Vårskitur til Fresvikbreen

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland