Breihøgda & Granberget - Kongsvinger/Sør-Odal (28.03.2023)

De siste vintersesongene har jeg sett på muligheten til å prøve løypenettet i Trondsbumarka, på et høydedrag nord og nordvest for Kongsvinger. Her er det et stort område med lite høydeforskjeller og mange myrområder, så utmerket for de som vil gå langrenn i mye åpent og slakt landskap.

Et veldig fint utgangspunkt vinterstid er den store parkeringsplassen ved Kolltjennet. For å komme dit kjørte jeg Trondsbuvegen til Brua, hvor bomavgiften på 50 kroner ble betalt med Vipps. Var også mulig å betale med SMS. På grunn av de kalde nettene var det kun de mest solutsatte partiene hvor veien begynte å bli gjørmete. Ellers var veien i god stand, med noen isete og delvis glatte partier i øverste del.

Da jeg kjørte på hovedveiene gjennom bl.a. Skarnes og Slåstad, la jeg merke til at det knapt var snø på jordene og på solrike steder. Begynte nesten å tvile på skiføret oppå åsen, men det viste seg å være mer enn nok snø da jeg parkerte ved Kolltjennet. Kun to andre biler sto parkert på plassen da jeg kom.

© Nils Haugene

Ved turstart skinte sola fra en himmel som fremdeles var mest blå, og det var tilnærmet vindstille. Det var imidlertid meldt tilskyende, med nok en runde snø til natta. Blir visst aldri vår dette året ...

Foruten det å teste ut løypene i et nytt og ukjent landskap, hadde jeg en annen baktanke med å kjøre hit for å gå på ski, og det var å besøke et par av de høyeste punktene i området. Så jeg la opp skituren slik at jeg kom nærmest mulig disse via de oppkjørte løypene.

Skiføret ute i terrenget var overraskende bra. Et nokså ferskt lag med stort sett tørr nysnø på 5-10 cm oppå en hard skare sørget for gode forhold for meg som gikk med felleski. På de to høyeste toppene, Breihøgda (530) og Granberget (528), var det mye skog og lite til ingen utsikt. Særlig det lille partiet på vei ned fra Breihøgda, fra der jeg passerte Unumsætra og ned til skiløypa på myrdraget litt lengre sør, var det svært tett skog og knotete med ski. Den vesle ekstratoppen Sør for Breihøgda (506) derimot, den ble dagens høydepunkt. Her var hele toppområdet et hogstfelt, og utsikten var vidstrakt og god. Jeg hadde turens lengste pause her, hvor sola kunne nytes uhindret og jeg så mer enn bare de nærmeste trærne.

Ellers var det stort sett gode skispor, som var blitt kjørt opp ganske nylig. Det hadde tydeligvis vært vind etter at løypemaskinen hadde kjørt, for på noen av de åpne myrene hadde det føyket igjen snø i sporene. Ellers var det god glid en del steder og delvis isete spor, så det ble mye staking på de flate partiene.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene