Husafjellet (25.02.2023)

I februar ligge snøen i fjellene, og me var litt usikre på kor snø-grensa faktisk vr (greit å være riktig skodd mtp fjellsko -brodder - truger - ski). Heldigvis har eg ein bekjent/konsulent som bur i Espedal, så eg kunne konferere med henne på fredagen. Ho anslo at snøgrensa låg på ca 500moh, så då kunne me sirkle inn turer med makshøyde deromkring.
Det var meldt nydelig vær, så me pakka telt og sovepåser og primus og for avgårde.

Husafjell såg nokså hyggelig ut fra vatnet. Det er vel ca 200 høydemeter, nåke som kan vere reine søndagsturen. Samtidig så glemmer eg aldri dei siste 200 meterne opp til Gjesdalnuten, når eg sank til lårene i snø, som så løsna og raste med meg i nedøve dei siste tre meterne eg hadde gått - gang på gang. Det har seinare blitt ein målestokk øve kor langt 200 meter kan vere.
MEN me la i vei, tråkka oss gjønå et nokså greit terreng, og kom nokså raskt til snø, som blei litt djupere etterkvart, men uten problem for å fortsette med fjellsko.

Me traff og på ur, i ulike varianter. Ur er superkjekt når det ligger is og snø oppå, skikkelig spenning i kvardagen rett og slett.
Når me i tillegg lese veibeskrivelsen, og allikevel følger et gpx-spor videre, då fortjene me ikkje bedre enn ka me fekk.
For me vaste oss ut i den største ura, med to hunder som fortvila ba oss bruke håvene våre, og fekk jo absolutt ein tur me komme til å huske for all fremtid. Og det fortjener jo favorittpoeng. Så neste mann eller dame ut: LES BESKRIVELSEN og FØLG DEN!
Midt i denne ura står det forresten ein stein som ser ut som at den rekker fing. Skjeldent har fjellet våre tydeligere i sin kommunikasjon tenker eg. Takk Moder Jord.

På toppen var uansett alt glemt, for utsikten er fantastisk og alle utfordringer er walk in the park når de er beseira. Mestringsglede :D
Me kokte oss kaffi på primus, spiste kvikklønsj, og fulgte den betraktelig smartere veien til CO ned igjen.

Anbefalt rute er nokså barnevennlig (jaffal hvis barna er ungdommer). For litt større utfordringer og nær døden-opplevelser så er det bare å kjøre på med vår rute.

Etter dette gjekk me ned skaret mot stien, og vipps var me tilbake til campsite. Timene hadde gått (i den hekkans ura), og temperaturen sank dramatisk. Så då laga me oss mat, tok med oss smågodtpåsen og boka i teltet, og hadde ein utmerka natt i nokså mange minusgrader. �