Lille Blåmann (20.01.2013)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Håkøybotn |
|---|---|
| Endpoint | same |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 5h 00min |
| Distance | 9.0km |
| Map |
|
| Ascents | Botnfjellet (844m) | 20.01.2013 |
|---|
Jeg var med på FSG-skredkurset i helga, og dagens tur til Lille Blåmann var andre dagen på kurset. Vi planla ruten etter diskusjon om været, bratthet og skredvarslingen kvelden før turen. Det krevde stor innsats å komme meg ut igjen så tidlig neste morgen, men likevel møttes vi kl.8 på parkeringsplassen ved ICA Langnes før vi samkjørte til fjellet. Var heldig med været i dag også, hadde lettskyet himmel og 6 minusgrader da vi begynte turen. Men det som var spesielt i dag var at dagen var også dagen sola skulle komme tilbake til byen! Turen begynte imidlertid ikke så bra, siden jeg kjørte min bil inn i et området med dyp snø (visste ikke om dette da jeg kjørte inn) på parkeringsplassen, noe som førte til at bilen ble kjørt fast i snøen. Til slutt bestemte jeg meg for å la bilen stå og grave den ut av snøen da vi kom tilbake fra turen.
La merke til litt 'deja vu' av å være på dette fjellet igjen etter at jeg hadde en tur her bare et par uker før med Aline og Christian. Men denne gangen kom jeg med toppturski og i dag var bare den andre dagen på mitt nye utstyr. Jeg ble litt nervøs for å kjøre ned fra toppen av fjellet da første dagen på ski ikke hadde avsluttet så bra og jeg måtte innse at det var lurest å gå ned. Flaut. Men det var noe jeg kunne bekymre meg for senere på dagen. Gruppa ble 9 eller 10 stykk til sammen pluss 2 instruktører, og vi gikk en og en oppover fjellet i skisporet. Snøen virket virkelig bra og det var god stemning blant i gruppa. Diskuterte snøforholdene og de forskjellige lagene med våre instruktører på veien opp.
Diskusjonene tok litt ekstra tid men det betydde også at vi ikke ble for varme fordi vi tok pauser så ofte! Så noen tegn av vindpåvirkningen for eksempel skavler og bølger på snøoverflaten. Selv om de ikke var så viktige i slakt terreng som vi sto på, tror jeg at det var god øvelse at vi søkte etter og merket disse tegnene.
Etter omtrent to timer, ankom vi en god plass i lesiden av en liten rygg. Her tok vi en kort pause for å spise og drikke litt. Hadde ikke mestret den raskeste måten å komme meg ut av bindingene mine enda, og derfor bestemte jeg meg for å stå på ski mens jeg spiste og drakk. Det var uansett litt kjølig å sette seg ned noen minutter. Tror det var kl.11.20 da vi forlot pauseplassen vår, men det var bare 10 minutter etterpå at vi fikk et glimt av sola!! Så hyggelig å føle varme fra solskinnet, og en oransje glød gjorde at utsikten ble bedre enn den allerede var. For en nydelig himmel!
Mot nord var det en like fin himmel over Hollendaren og Store Blåmann. Snøen langs den brede ryggen til toppen av Botnfjellet var noe isete noen steder, men heldigvis var det ikke for mange steiner som lå på overflaten. Litt senere kom vi helt til toppen, fremdeles med sola i ansiktene og fikk stort selskap av mange andre turfolk som var ute i fjellet i dag. Jeg kjenner noen venner som klager ofte når de treffer mange andre mens de er ute på tur, men jeg synes at å ha truffet andre folk på tur skaper en artig stemning blant oss!
Vi var kanskje 20 minutter eller mer på toppen for å slappe av litt og fjerne skifeller før vi begynte nedkjøringen. Valgte en forskjellig rute ned, og tok en retning nedover sør/sørøst-siden av fjellet. Da fikk vi fantastisk fine snøforhold, med en blanding av dypere puddersnø og hardere forblåst snø. Overraskende var det at jeg egentlig likte nedkjøringen og følte meg ikke stresset om at jeg ville falle ned som jeg forventet skulle skje. Med de stivere randoneeskoene på meg fikk jeg sjansen til å svinge og skape noen kule spor i snøen. Det syntes jeg var veldig gøy å gjøre.
Noen steder med små heng kjørte vi nedover en og en for å sørge for at vi holdt god avstand mellom oss. Trodde at alle skulle holde god avstand fra meg selv om hellingen ble slakere på andre steder! Men jeg var ganske stolt av meg selv pga at jeg klarte å komme meg ned til skoggrensen med bare 3 fall. Dessverre gikk det ikke så bra gjennom skogen igjen og jeg falte oftere innen kort tid. Kanskje trærne og buskene var en distraksjon ;-)
Endelig møtte vi løypa igjen og deretter hadde vi bare 10 minutter til parkeringsplassen igjen. Følte meg kjempefornøyd med dagens skitur, og ikke minst lærte vi litt mer om hvordan man bør vurdere terrenget på både opp- og ned- turen, og hvordan vi ferdes i slikt terreng som gruppe.
User comments