Da var turen kommet for å prøve å bestige Moldvikfjellet med ski. Sist jeg var her var i Juni 2009. Superøytoppbestigerne Inger Lise og Otto fra Oppdal var her i Januar 2010. Jeg tok ferja fra Ølhammeren til Seierstad (kr 96 t/r) Like etter ferjeleiet tok jeg til høyre etter Frenndalsvegen og senere inn til venstre etter Hålondbakkvegen. Jeg parkerte ved den trivelige skihytta med trær på taket. Herfra var det flotte oppkjørte trikkeskinner i hele området. Jeg fulgte løypenettet i retning nordover til jeg kom til en gammel sti som går opp i Sørskardet mot Moldvika. Jeg leste rapporten til Inger Lise og Otto og var forberedt på det verste. I starten på stien var det flere rotvelt, steiner og en bekk. Det var ganske ufremkommelig med ski, så jeg tok av skia i ca. 200 meter. På høyeste punkt før stien fortsetter ned til Moldvika dreide jeg vestover mot toppen av Moldvikfjellet. Her var det flott skiføre mot toppen. Noen steder var det litt avblåst. Flott utsikt mot havet på tur oppover. Åtte minusgrader og litt bister vind i høyden. På toppen er det et trigonometrisk punkt og en varde hvor naturperlekassen er plassert. Lokket var frosset fast så jeg unnlot åpning av kassen. Jeg returnerte i samme spor tilbake. Nede på skiløypa gikk jeg motsatt vei enn oppover. Nede i løypa møtte jeg sjefen for trimkassen Reidun med familie. Et pussig sammentreff da jeg møtte dem forrige søndag også på tur mot Høgakseltjønna. Moldvifjellet kan vel ikke kalles en skitopp, spesielt på grunn av starten på det ulendte Sørskardet. Sommerstien som er merket med skilt Moldvikfjellet er enda brattere. Etter at Namsos ble en storkommune bør vi presse på slik at det blir bygd bru til Jøa. Da blir området enda mer populært. I tillegg vil man spare ferjedriftsutgifter i minst 100 år.
User comments