Mjøsas dag 2022 (12.11.2022)

Rekordvarmt for november, og da er det på sin plass å legge til side sol og fint vær-betraktningene og føle på dystopien over et klima som går amok.
To planleggingststabber gjorde at dette forfalt til tinderåning og ikke blei den sykkelbaserte triumfferden over Neslandet som var planlagt.
Lat om morran, og dermed var aksjonsrekkevidden også begrensa.
På veg oppover mot første tind var vegen av barberskumkonsistens etter mye regn i ukesvis. Med andre ord - å parkere her oppe og så kaste seg på sykkelen på veg ned ville medført en så knirkete i bruk - og ufyselig under transport - sykkel at det forekom meg uaktuelt å ikke ta en ekstra etappe med Tindeekspressen, sjøl om det ødela logikken og estetikken i turen.
Men først var det ut på tur aldri sur fra Asplund/Herset 'p-plass', der jeg ikke fant noe anna enn et kryss med plass til en bil i en av innersvingene. Litt ned på veg, fin hogstslepløping med en viss kontroll på kryssene, så svinnende slep/sti og litt orientering før jeg sto ved den inngjerda (!) toppen. Over gjerdet, useremonielt til topps og ned igjen.

Litt mer rett på på veg tilbake, med observasjon av stirester. Lette bein, 14 grader og alt bra så langt - bortsett fra skammen over å tinderåne.

Jølstad, Stavsjø - tid for å sette fra seg bil og ta sykkelen fatt. Svikt/Tabbe tre: Låsebolten til framhjulet lå igjen utafor garasjen. Ere mulig ...
OK, tinderåning til forfalls garasje/uthus der Kjennligutua stiger mot det umajestetiske Trostberget. Såvidt i gang med motbakken, så ringte Åshild. Med telefon på øret tok jeg av fra vegen, smøyg opp ei gjengroende høgstflate, tok meg over i gammalskogen, besteig Trostens tind, kom meg ned igjen og åpna bilen. Imens hadde Åshild redegjort for jobbsøk, beilende firmaer og alt som hører studieslutt til, og jeg forsøkte å være en konstruktiv rådgiver og diskusjonspartner.
'Mens vi har prata, har jeg vært på en topp'.
'Hæ'?
Og sjøl er jeg fornøyd med å ha tøyd strikken langt når det gjelder multitasking, gitt det motsatte av naturtalent for denslags.

Jeg var nå usikker på hvor mange flere enkeltturer det ville bli, men samtidig veldig motivert for å innta Helgøya. Forbi den episke middelalderkjørka, over den nesten like spektakulære brua og opp til kapellet i motbakken. Litt kjedelig vegløping med en sterk eim av hønemøkk i sønnavinden. Inn på grusveg ved Fjell, så forbi en sti som kryssa jordet uten at jeg så den. Dermed litt knoting i terrenget før jeg kom inn på den fine stien. Den går i halvsirkel rundt vestkammen av Eksberget og kommer deretter inn på en kjørbar jordveg fra Røste på sørsida. Etter hvert til topps, med et lite markert ryggpunkt.

Samme veg tilbake, og jeg fant vel egentlig ei god unnskyldning for å ikke trekke denne råneturneen lenger utover den mørke delen av døgnet. Neslandet er verdt ett besøk til.