Historisk vandring over Blåmanen (14.11.2022)

Tur med Helge S. Titland og hunden Akon til Blåmanen Vest for å finne igjen steder vist på gamle fotografier tatt av Lauritz Johan Bekker Larsen omkring 1900. Bildene ble funnet Marcus.uib av Kjell51 (Kjell Øijorden) i 2021.
Vi parkerte øverst i Starefossveien der Søndre Kamvei starter. Tåken lå tett og klam nede i byen denne dagen, men opp mot Fløyen kom vi over tåkebeltet og hadde fint vær på resten av turen! Vi fulgte veien forbi Skomakerdiket opp til Brushytten der vi tok til høyre opp Blåmannsveien. Etter en snartur ut til Blåmansveien utsiktspunkt fortsatte vi oppover Blåmannsveien. I svingen der veien dreier skarpt mot nord fant vi stedet der Bekker Larsen sannsynligvis tok bildet omkring 1900!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi mener bildet må være tatt i denne svingen. Fjellknausen til venstre er den samme. Rekkverket i svingen er tilstede, men av en annen type nå. Løvstakken 477 sees i bakgrunnen mot høyre, Søre Midtfjellet nærmere mot høyre.
Vi fortsatte opp Blåmansveien og tok av til venstre (mot vest) opp den steinete veien/stien som kalles Blåmanstien. Denne slynger seg fint oppover mot toppen av Blåmanen Vest. Det er lagt opp svære steiner som begrensninger av veien mot sidene, mens sentrale deler av veien ikke er fyllt igjen. Enten ble arbeidet aldri fullført, eller så har veien blitt ødelagt av været i løpet av årene. Noen få steder er også kantsteinene rast ut. Likevel en flott rute opp mot Blåmanen med nydelig utsikt mot sør og vest!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Blåmansveien
Spaserveien som var bekostet av Bergens skog- og træplantingsselskap var ferdig i 1900. Den gikk fra Brushytten i første omgang opp til Blåmansveien utsiktspunkt.

© Jørgen Grundtvig-Olsen

Når veien til Utsikten var ferdig tok Træplantingsselskapet fatt på en sti mot toppen av Blåmanen. Denne stien/veien skulle være 1.7 m bred, og ble kalt for Blåmanstien. Den var ferdig i 1901 og førte frem til en platting like nedenfor vardene på Blåmanen Vest.
Kilde: "Æn om vi klædte fjeldet" Glimt fra Bergens skog- og træplantingsselskaps virksomhet 1868-1993. Jo Gjerstad 1993.

© Knut S. Andersen

Blåmanen Vest
Høyeste punkt ligger ved den laveste, nordligste varden. GPS 32V 299679 6701634.

© Knut S. Andersen

© Helge S. Titland

Haarklau-varden på Blåmanen
Varden ble i følge opplysninger i Bergensernes Fjellverden Bind I bygget av "gamle Haarklau". Haarklau hadde en salgsbod (Haarklau-boden) som sannsynligvis lå på utsiktplatået i slutten av Blåmanstien. Dette ble regnet som det eldste salgsstedet på Byfjellene. I følge opplysninger på bakre omslag av Bergens Skog- og Træplantingsselskaps årsberetning 2020 ble varden bygget i 1909 av Andreas Haarklau som et monument over han selv! Det er en usedvanlig flott og slank varde som har stått støtt på dette værutsatte stedet i over hundre år! Varden er godt synlig på lang avstand der den står ytterst ute på stupet mot vest på Blåmanen. Vardebyggeren er omtalt slik på side 31 i Årboken for Turistforenngen for Bergen By og Stift 1917:

© Knut S. Andersen

Andreas Nilsen Haarklau ble født i 1839 på Holsen i Førde. Han kom til Bergen i 1866 og etablerte seg som handelsborger innenfor husholdningshandel. Han bodde i Stenkjeldersmuget i 1891 og 1900 og i Fløigaten 4 da han døde i 1912. Begravet fra Korskirken.

Fra Blåmanen gikk på svak sti østover og så nordover på ryggen vest for Tindevatnene. Her kom vi til høydedraget der det ble bygget omfattende luftvern-installasjoner og andre militære bygninger under 2VK (Tungt marine luftvernbatteri Blåmanen). Mesteparten av anlegget er ødelagt, og kanonbrønnene er gjenfylt med stein med støpt betonglokk på toppen.

© Knut S. Andersen

Mer info på kulturminnesok.no Tungt marine luftvernbatteri Blåmanen.

Fra Blåmanen tok vi en snartur opp til Rundemanen før vi returnerte langs ryggen øst for Tindevannene til demningen ved sørenden av Store Tindevann.

© Helge S. Titland

I følge opplysninger i boken "Bak Blåmannen" av Dag Sletten (2008) side 206 fikk mølle-eier Didrik Hagelsteen bygget en demning i sørenden av Store Tindevatnet allerede i 1819. Hensikten var å få ledet vannet i Tindevatnene ned mot Mulevassdraget der han hadde møller. Avløpet ble da fra NV-enden av vannet der det ble sprengt ut en dyp kanal slik at vannet skulle renne ned i Storediket og videre mot Mulen. Demningen fra 1819 var av den gamle typen med fyllmasser av torv mellom to steinmurer. Demningen ble ikke regnet som trygg, og Bergen kommune bygde dagens demning i 1883.

Videre ned til Fløyen der Helge kjente til en eiendommelig steinkonstruksjon som minner om et alter midt inne i tett granskog mellom Torrfjellet og Fløyen stasjon.

© Knut S. Andersen

"Lokaliteten ligger på en myrflate i et lite NV/SØ orientert dalsøkk vest for Torrfjellet på Fløyen, omlag 50 meter nord for vegen mellom Fløyrestauranten og Skomakerdiket. Konstruksjonen består av et rektangulært tørrmurt fundament orientert NØ/SV 2,3 x 0.8 meter, 0,5 meter høyt med en steinhelle liggende plant på toppen. Hellen har tykkelse mellom 14 og 26 cm. Det er en steinlegging av flat bruddstein inn til konstruksjonen på sørøstsiden. Ut fra østhjørnet går en grøft. Det vanskelig å se hva slags bruk denne konstruksjonen er tenkt til. Stedet virker som det brukes av noen, det er plantet blomster ved østsiden. Steinleggingen er nå uten lav og mose, i motsetning til en oppbygde konstruksjonen.
Kommentar fra Dag Sletten 18. april 2012: Jeg er enig i at den ligner et alter. Om den blir brukt nå, vet jeg ikke. Men da den ble oppdaget, var den dekket svært tjukk mose og av trerøtter. Så den er ikke bygd i vår tid. Steinene er nok tatt fra uren like ved"

Dette ble en fin og innholdsrik tur gjennom gammelt kulturlandskap i flott høstvær for oss begge. Tusen takk for turen, Helge!