Oppsalsetra og Glasåsen (06.08.2021)

Dette blir et alternativ til den vanlige turen min til Glasåsen. Normalt ville jeg gått over Kraftkollen og så rundt til Glasåsen, men nå ville jeg teste den noe lengre turen via Oppsalsetra.

Jeg startet turen som vanlig fra friluftsparkeringen ved Kraft, på Tranby. I stedet for å gå rett over Kraftkollen som jeg har gjort tidligere, fulgte jeg nå Rotuveien videre nedover og rundt Kraftkollen på østsiden. Dette er en nylig utbedret grusvei som er veldig enkel å gå på, men noe usjarmerende. Jeg fulgte denne en kilometer eller to, helt til jeg kom til et stikryss hvor det var skiltet videre inn til Oppsalsetra på en mindre sti.
Dette var en langt triveligere sti og gå på, og idyllen ble forsterket av et par koselige hytter man kommer til underveis.

Etter en drøy kilometer kommer man til et stikryss hvor det er merket til turmål i alle retninger. Her er vi på turens nordligste punkt. Herfra skal vi følge en annen sti tilbake mot Kraft og Glasåsen, men først en liten tur oppom Oppsalsetra. Den ligger på en bakketopp rett ved stikrysset. Oppsalsetra har siden 1720-årene vært seter for gården Oppsal i Lier. Lier Røde Kors Hjelpekorps drev lenge et serveringstilbud her i skisesongen, men det er lagt ned.
Dette var den mest forfalne av hyttene jeg hadde sett i dag. Den kunne med fordel ha fått et strøk med malerkosten.

Stien tilbake mot Glasåsen er også en hyggelig opplevelse. Rødmerkinga og bredden på stien tyder på at dette er skiløype om vinteren. Den går gjennom en del klopplagte myrer, og i enkelte åpne partier kan man se mot Hørte- og Gjevlekollen.

Etter en drøy kilometer krysset jeg Rotuveien igjen, og begynte på bakkene opp mot Glasåsen. Her bærer stien preg av at det har vært kjørt med skogsmaskiner. Da jeg kom opp til kraftlinja man skal krysse under, var det akkurat som om noen skrudde av lyset. Det hadde absolutt ikke vært sol fra skyfri himmel så langt, men gløtt av sol og blå himmel hadde det vært. Nå kom de grå skyene sigende inn over Lier.
Jeg gikk rett sørover til Glasåsen, som er et like fint utsiktspunkt på Lierdalens østside som Storsteinsfjell er det på vestsiden.

Ned fra Glasåsen hadde jeg så vidt kommet meg forbi kneika hvor det er lagt ut tau, i det regnet satte inn. Heldigvis var det bare en drøy kilometer langs Kraftkollen igjen før jeg var borte ved bilen, så gjennomvåt ble jeg ikke denne gangen.

En bra tur som kanskje blir min foretrukne når jeg skal gå over Glasåsen framover.