Høvikfjellet (22.07.2021)

Været hadde slått om siden i går. Tanken på en lang fjelltur var ikke så tiltrekkende når regnet trommet på vinduet. Men noe måtte jeg jo få til uansett. Valget falt på Høvikfjellet i Aure.

Det er litt kjøring fra Trondheim til Aure, så inne jeg kom fram hadde været skiftet en del ganger. Da jeg kom fram til Ertvågsøya og den halvøya Høvikfjellet ligger på, hadde været virkelig blitt schizofrent. Det var alt mulig på en gang.

Høvikfjelle er ikke mer enn 243 meter høyt, så det burde ikke være noe problem. På kartet så står det ikke at det går noen sti opp til toppen, men da jeg kom fram til parkeringsplassen så jeg at det var en veldig tydelig sti der. Det ville jo gjøre det hele meget lettere.

Turen startet i en regnbyge, som heldigvis ga seg fort, og som ikke viste seg igjen.
Til å begynne med var terrenget slakt hellende i furuskog og myr. Etter hvert tok bergene mer og mer over, og skogen ble tynnere. Jeg fikk litt utsikt over de nærest liggende øyene, Smøla f.eks.

Jeg skjønte fort at stien ikke ville ta meg direkte til hovedtoppen, men til den litt lavere nordtoppen. Helt greit det. Det så uansett ikke ut til å bli noe problem å gå fra den ene til den andre, på kartet.

Oppe på toppen hadde jeg så smått gått inn i tåka, så det var begrenset hva jeg så derfra. Kunne like gjerne fortsette rett til hovedtoppen og vurdere situasjonen der.
Det var naturligvis minst like tåkete der, samt en vind som var ubehagelig kjølig for mine shortskledde ben. Så det ble rask retur ned fjellet.

Vel nede tok jeg en liten sveip nedom stranda også. Den lå rett nedenfor parkeringsplassen, og var et lett mål. Det var ikke temperatur til at et bad kunne friste, men det var nå uansett hyggelig å rusle litt rundt på stranda.

Høvikfjellet var et tilgjengelig og fint fjell. Turen hadde åpenbart fortjent litt bedre vær, men slik ble det ikke denne gangen.