Ranten (31.07.2021)

© Håkon Knappen

Æsj, da var det grått og regntungt igjen. Det var så deilig med en dag med sol igjen i går, men gode ting kan visst ikke vare.
Uansett så hadde meteorologene spådd finere vær lenger nord i fylket, så jeg klargjorde for en tur til Norefjell. Har vært der en del ganger før, men ingen av gangene var jeg oppe på Ranten. På tide å avlegge dette fjellet en visitt.

Jeg kjørte til Tempelseter. Der er det plenty av parkeringsplasser, og fine stier mot fjellene. De første hundremeterne går på vei gjennom hyttelandsbyen, men så er man plutselig på snaufjellet og rødmerket sti. Over første bakkekam dukker dagens turmål opp i sikte også.

Når jeg står på fjelltopper rundt omring i Buskerud og skal plukke ut Norefjell blant de fjellene jeg ser, er det gjerne Ranten jeg bruker til å gjenkjenne Norefjell. Mens resten av Norefjell har en litt udistinkt form, mer som en stor haug egentlig, har Ranten en form med sin bølgende eller puklete profil, som gjør den lett gjenkjennelig fra sør og vest.

Stien opp mot Ranten deles med stien opp mot Høgevarde en god stund. Stien følger Tempelbekken et par-tre kilometer opp til Raudmyra. Her skiller stiene til Ranten og Høgevarde lag. Jeg tok stien til venstre. Da kan du også komme til Gråfjell (Norefjells høyeste punkt) og Toveseter. Jeg skulle ikke så langt og fulgte bare stien opp på Rantens nordøstlige skulder. Derfra går det egen sti rett opp den siste lia opp til toppen av Ranten.

Det hadde vært bra vær hele turen. Jeg svetta godt i solsteika opp bakkene mot Raudmyr. Men da jeg nærmet meg toppen av Ranten kom tåka sigende. Det var etter hvert ingen utsikt i det hele tatt fra toppen. Jeg avventet en stund for å se om været bedret seg, men det gjorde det ikke. Da ble det retur uten å ha fått sett hva Ranten har å by på av utsikt.

Nede ved Raudmyra igjen så jeg at Ranten var fri for tåke, så hadde jeg vært en halvtime tidligere eller senere ute så hadde jeg fått fri sikt på toppen. Men jeg hadde nok ikke fått sett alt likevel, for skyene lå tungt rundt fjellene i nærheten. Jeg får heller komme tilbake på en klar høstdag. Da kan jeg kanskje legge turen innom Høgevarde også, som nest etter Gaustatoppen har den videste utsikten i Sør-Norge. Man kan faktisk se drøye 40 000 kvadratkilometer på en klarværsdag.

På turen ned møtte jeg en god del mennesker. Jeg ble i det hele tatt overrasket over hvor mange jeg møtte på hele turen. Jeg holdt ikke telling, men jeg vil tro det dreide seg om drøyt 50 mennesker. Det er ikke hverdagskost der jeg normalt vanker.