Høgfjell (07.05.2022)

Dagens tur gikk til de aller sydligste deler av Vikerfjell. Jeg var forsåvidt i nærheten forrige helg, og da så jeg at det begynte å bli bart på rundt 1000 moh., så da skjønte jeg at jeg kan begynne å legge turene litt høyere.

Jeg kjørte helt til sydenden av Sperillen. Derfra gikk det en skogsbilvei rett opp lia til en liten hyttebygd rundt Flaskerudsetra, hvor jeg parkerte. Målet var Høgfjell, en topp på 1010 moh. Det går blåmerka sti helt til topps fra Flaskerudsetra, så det skulle være greit å finne fram.
Til å begynne med var stien identisk med det som om vinteren er skispor, så det var breit og greit å gå. Dog gikk stien i en del myrer, så det var tungt nok å traske der.
Første del av turen gikk nærmest rett vest til jeg møtte Vassfarstien. Den går nordover fra Tjuenborgkoia til Vikerkoia. På veien passerer den Høgfjell, så jeg fulgte denne stien videre.

Det ble gradvis mindre vegetasjon, og til slutt var det bare snaufjellet igjen. På turen opp gikk jeg parallelt med fjellet Gullknappen, eller som jeg kaller det, Gull-Knappen. Det hindret utsikten vestover helt til jeg kom opp på Høgfjell. Der var det et flott rundskue. Man ser mye land i alle fall i tre retninger. Mot nord begrenses sikten litt av de høyere delene av Vikerfjell.

Men det blåste sur nordavind på toppen, så jeg ble ikke der så veldig lenge. Ruslet litt sydover igjen og rastet litt på et skjermet sted. Fikk også årets første middagslur i lyngen. Satser på at det blir mange av de utover.

Tilbake igjen fulgte jeg en litt mer østlig sti, over Rokufjellet, før denne kom inn på stien jeg hadde gått opp. Derfra var det bare å gå samme vei tilbake til bilen.