Anfinnatten (15.10.2022)

© Håkon Knappen

Ikke alle turer blir like bra, og dette skulle bli en tur som ville falle i kategorien “ikke like bra”, selv om belønningen på toppen av fjellet ble bra. Turen jeg snakker om gikk til Anfinnatten i Flå.

Anfinnatten ligger nord for Norefjell, og helt nord i Flå, på grensen mot Nesbyen.
Jeg kjørte opp til Haglebu og tok av på en vei mellom Flenten på Haglebu og Stavn i Hallingdal. Denne kunne jeg kjøre til det stedet der veien krysser Sindrebekken. Derfra ble det å ta beina fatt.

Turen startet med at jeg plumpa da jeg skulle krysse Sindrebekken, så da var i alle fall føttene våte resten av turen.
Det hadde regnet godt den siste tida så bekkene var fulle av vann, og det var stiene også. Jeg fulgte et gammelt traktorspor innover mot Nysetre. På dette strekket var veien grei å følge, selv om det lå en del vann i hjulsporene. Men med litt gåing utenfor stien kom jeg meg greit fram til Nysetre på en snau halvtime.

Fra Nysetre skulle jeg fortsette på sti over et høydedrag til Gamalseter på andre siden. Denne stien fant jeg ikke, så jeg fulgte bare et myrdrag som gikk i riktig retning opp lia. Myra var blaut og tung å gå, men jeg kom meg til toppen av høydedraget og kunne se Gamalseter under meg. Men på denne siden av høydedraget ventet en annen utfordring; utrolig mye brekkasje på trærne. Det var rotvelter “en masse”. Det ble en utfordring å navigere seg gjennom dette, men med litt gange på kryss og tvers, og over og under, kom jeg meg greit ned til veien inn mot setra.

Gamalseter ligger rett under Anfinnatten. I teorien kan man bare gå en lang motbakke opp fra tunet på setra til toppvarden, men i realiteten er dette for bratt. Jeg måtte gå litt lenger nordover, mot Gamalsetertjern for å finne en farbar vei opp mot fjellet.
Også her skulle jeg i følge kartet finne en sti jeg kunne følge helt til topps, men jeg fant ikke den heller, så det endte med at jeg måtte lete etter en passasje opp selv. Jeg fant en vei, og etter 50 høydemeter bratt klyving gjennom tett skog var jeg oppe på snaufjellet. Herfra var det drøyt 100 høydemeter opp til toppen, men med en vesentlig mer oversiktlig vei opp, om enn noe bratt.

Sliten, men glad kunne jeg konstatere at etter et ordentlig magadrag opp til toppen, ble jeg belønnet med en flott utsikt i alle retninger.
Sørover så jeg rett mot Norefjell, med snø på toppen. Nede i sørvest lå fjellene rundt Haglebu, med Haglebunatten som det høyeste. Rett nord for disse ligger Hallingnatten, og så langt nord jeg kunne se så jeg fjellene i Ål og Hemsedal. Skogshorn var lett å plukke ut. Mot øst ser man over mot Vassfaret.

Turen ned til bilen ble gått den samme veien jeg kom opp, men klok av skade klarte jeg å unngå de fleste vanskelighetene jeg oppdaget på vei opp. Det gjorde at av en totaltid på drøyt 2 timer på hele turen, ble 1,5 time brukt opp og 40 minutter ned.

Turen opp til Anfinnatta fra østsiden er ikke den mest tilgjengelige jeg har gått i fjellet. Det er mulig det er enklere å gå opp fra et hyttefelt på vestsiden. På kartet går det i alle fall en sti opp derfra også. Men jeg har lært meg å ikke stole på stier på kart.