Til Lavskar med teleskopstige (19.07.2022)

© Atle Solholm

Jeg har to ganger tidligere forsøkt å komme meg opp på Store Trolltind via den bratte renna opp til Lavskar; første gangen var 1. juli 2021, og andre gangen var 25. mai 2022. Begge gangene måtte jeg gi tapt ved et isfall bare et lite stykke oppi renna. Første gangen [To Mt Store Trolltind Via Mt Norafjellet and Mt Trollklørn] kom jeg meg opp på Store Trolltind via Trollklørn i stedet. Andre gangen [Via Norafjellet til Lavskar-renna] gav jeg meg på det, men sa både til meg selv og til dem jeg fortalte om turen, at "neste gang tar jeg med meg stige".

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Og som sagt, så gjort. Jeg kjøpte meg en teleskop-stige, som veier ca. 10 kg, og som er ca. 2,5 meter lang når den trekkes helt ut. Denne stroppet jeg fast på ryggsekken, kjørte inn til Åndalsnes, parkerte ved Trollstigen Resort, en campingplass på Soggemoen, og la i vei oppover. Turen oppover gikk greit, selv om den jo blir noe tyngre når man har 10 kg ekstra på ryggen, og man bruker opp energien en del fortere. Jeg stoppet på toppen av Norafjellet [959 m.o.h.], og fylte på med litt sjokolade og litt brus, før jeg fortsatte. Sist jeg var her, var det ett eneste stort teppe av snø like fra Norafjellet og opp på Adelsbreen. I dag lå det bare enkelte snøflekker igjen (bilde #4). Vanligvis har jeg pleid å hoppe over den lille elva i dumpa mellom Norafjellet og Adelsfjellet (etter først eventuelt å ha kastet ryggsekken over, hvis den er for tung). Denne dagen var jeg imidlertid redd for å slå teleskopstigen skeiv om jeg skulle kaste denne over, så jeg tok i stedet av meg på beina, og vasset over.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe ved Adelsbreen tok jeg Snowline-brodder på, og fortsatte opp til inngangen til Lavskar-renna. Når jeg kom dit opp, viste det seg imidlertid at det nesten ikke var snø igjen i nedre delen av Lavskar-renna, og i tillegg var det smeltet vekk veldig mye is mellom breen og fjellet. Jeg la meg på magen, og tittet over kanten, og da var avstanden mellom bre og fjell over 1 meter akkurat her. Det var et slags platå av snø og is nedi der, som det nok hadde gått an å stå på, men det var kanskje 3-4 meter ned dit, og om man så hadde klart å komme seg ned dit, så ville det være håpløst å skulle forsøke å ta seg opp den glattpolerte bunnen av Lavskar-renna; og enda mer håpløst enn tidligere ville det jo blitt å skulle forsøke å komme seg opp isfallet høyere oppe i renna, som fortsatt var der, det var bare ikke snø eller is nedenfor isfallet lenger. Litt slukøret snudde jeg og gikk ned igjen, men helt bortkastet var nå turen likevel ikke. Dels er det jo et visst treningsmoment i det å bære 10 ekstra kg helt opp dit, og dels bidrar jo turen til at jeg etterhvert får et brukbart kjennskap til dette fjellmassivet og til snø- og isforholdene der oppe.

© Atle Solholm

© Atle Solholm