Med fruen på tur i Tyrkia og bra værmeldinger for Finnmark gikk det greit å rydde jobbmessig "space" til noen dagers tur til Finnmark, noe min gode turvenn Knut Sverre også var med på etter ultrakort(dvs ingen..) betenkningstid. For meg ville dette bli første gang i Finnmark overhodet, mens Knut var adskillig mer bevandret i vårt nordligste fylke. Etter å ha landet i Alta 21. september og orientert oss litt i denne Vest-Finnmark sin ubestridte "hovedstad" stod vi tidlig opp 22.09 og kjørte det korte stykket mot Kåfjord og Brakkebakken p-plass et par hundre meter oppover grusveien (bratt og løs grusvei; firehjulstrekk og høy bakkeklaring anbefales..) som fører mot Halde-toppen og det nedlagte (nå DNT-hytte) Nordlysobservatoriet på Halde-toppen. Interessante historiske "inputs" allerede i starten, med nedlagte Kåfjord koppergruver som var "big business" en kort periode på 1800-tallet, og ikke minst Kåfjorden som var skjulested for det tyske kjempeslagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig frem til 1943 da skipet ble sterkt skadet av britiske miniubåter.
De føste kilometrene gikk veien i nordøstlig retning (netto retning FRA Haldetoppen) før veien svingte i vestlig retning over nordøstryggen av Storfjellet og videre i sørvestlig retning mot Haldetoppen som vi etterhvert kunne se etter at brattbakkene i nordøstenden av Storfjellet var passert
Delvis skyet vær med lite vind, og parktfulle høstfarger hadde allerede endret landskapet. Stort sett lettgått et bra stykke innover, men en del stein og særlig i den 350 høydemeter stigningen opp til selve Halde-toppen mye løst og ujevnt underlag på veien, slik at sykkel neppe ville ha vært til stor hjelp på det 9 kilometer lange strekket vestover til Halde-toppen. Sol og ganske så behagelig vær da vi var ferdige med bakkene og ankom bolighuset på Halde hvor familiene til nordlysforskerne hadde bodd, og som hadde blitt brent ned av tyskerne høsten 1944 og nå var delvis restaurert.
Vi var også oppe i selve observatoriet hvor vi låste oss inn med DNT-nøkkel. Flott utsikt både mot Alta/Kåfjord og mot dagens hovedmål Store Haldi som lå ca 5 kilometer vestover.
Etter inntatt lunsjpakke fortsatt vi i retning Store Haldi, i GPS-sporene til Harex; først lettgått ned vestflanken av Halde og sørsiden av vann 761. Videre over et høydedrag med etter hvert noe tunggått ur og videre tap av høydemeter ned mot vann 833, som vi passerte på østsiden. Videre opp rygg først på nordsiden av vann 833 og videre i retning Store Haldi. Her fikk vi en regnbyge "midt i fleisen" som heldigvis gikk over, men som var nok til at lavdekkete steiner ble glatte og at jeg iførte meg regntøy. Noe langdryg stigning i ur før vi kunne innta Altas høyeste punkt Store Haldi! Flekker av nysnø siste stykket og kald vind, men brukbar utsikt til omgivende fjell og breer.
Utsikt vestlig retning. Nordlige Lyngsalper i det fjerne?
En vardet bitopp nordvest for hovedtoppen var tydelig lavere(1-2 meter GPS-målt) enn hovedtoppen. Vi valgte en annen mindre steinete trase tilbake og kom opp på vestsiden av vann 761 som vi rundet på vestsiden grunnet tilsynelatende bratte og knausete bredder på deler av østbredden. Seigt de vel 100 høydemetrene opp til Haldetoppen igjen (muligens hadde det vært raskere å ta en snarvei på nordsiden av Halde, men så for oss en del ekstra vandring i ur her, og mente vi hadde hatt nok av den slags underlag de siste timene), men ny energi etter inntak av resten av medbrakt niste og greit de siste 9 km tilbake til bilen, som vi akkurat rakk uten å måtte ta i bruk hodelyktene
Tusen takk til Knut Sverre for en flott og ikke minst interessant tur til Store Haldi, med atskillig innslag av kultur og historie. Også takk for som alltid vel forberedt turlogistikk! En fin start på Finnmark for mitt vedkommende dette!
User comments